INNLEDNING
I Faderen og Sønnen og Den hellige Ånds navn.
Herre, send ditt lys og din sannhet, la dem lede meg og føre meg til ditt hellige fjell, til dine boliger.
Gud, kom meg til redning! Herre, skynd deg til min frelse!
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som i begynnelsen, nå og alltid og i all evighet. Amen.
Prekenteksten til Kristi Åpenbaringsdag og noen tanker om den
Det nye året er tre dager gammelt. 2020 var et krevende år for verdens barn. Pandemien rammet, endret hverdagen og hvordan vi kan være sammen. Vaksinen som kom som en julegave til Norge og andre land, og som nå settes på mennesker, er på mange måter mer enn vaksiner. Den bærer håp om at viruset ikke vil spres like mye og at den hverdagen mange lengter etter gradvis vil komme tilbake.
På den nest siste dagen i 2020 våknet vi opp til nyheten om kvikkleireskredet på Ask i Gjerdrum. Grunnen raste under hus og mennesker. Folk flyktet ut. Noen berget livet, men mistet alt. Om morgenen på årets andre dag er ti fortsatt savnet, en av de ti er funnet omkommet. Redningsetatene gjør en formidabel jobb. Mennesker bidrar med klær og andre ting til de som har mistet alt. Nabokommunen vår er hardt rammet. Livet er brutalt forandret for innbyggerne. Vi roper ut vårt Kyrie Eleison. Herre, ha barmhjertighet med dem og oss.
I dag er det den første søndagen i det nye året, Kristi Åpenbaringsdag, tidligere kalt Hellig tre kongers fest.
Fortellingen om de hellig tre konger som fant frem til barnet i krybben i Betlehem er en av tekstene til denne søndagen, men er ikke prekentekst dette året. Denne åpenbaringsdagen møter vi Jesus som 12 åring i tempelet.
Evangelisten Lukas skriver:
Gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham.
Hvert år pleide Jesu foreldre å dra til Jerusalem for å feire påske. Da han var blitt tolv år, dro de som vanlig opp til høytiden. Men da høytidsdagene var over og de skulle hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene visste om det. De trodde han var med i reisefølget, og gikk en dagsreise før de begynte å lete etter ham blant slektninger og venner. Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der. Først etter tre dager fant de ham i tempelet. Der satt han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål. Alle som hørte ham, undret seg over hvor forstandig han var og hvor godt han svarte. Da foreldrene så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa: «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde.» Men han svarte: «Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?» Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem.
Så ble han med hjem til Nasaret og var lydig mot dem. Men hans mor tok vare på alt dette i sitt hjerte. Og Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker.
Det er evangelisten Lukas som har gitt oss den storslåtte fortellingen om Jesu fødsel, og som forteller om hvordan Maria og Josef fulgte Moseloven og lot han bli omskåret da han var åtte dager gammel, for så å ta ham med til tempelet i Jerusalem for å bære ham frem for Herren da ”renselstiden var forbi” (Lukas 2,22). Der ble de møtt av Simeon og Anna. Profetinnen Anna så hvem barnet var hørte vi i prekenteksten på romjulssøndagen.
Det er et vers mellom prekentekstene for sist søndag og denne søndagen. ”Da de hadde gjort alt som Herrens lov påbyr, vendte de tilbake til Galilea, til sin hjemby Nasaret.” (Lukas 2,39)
Så innledes dagens prekentekst med å fortelle om barnet som levde i Nasaret. Evangelisten skriver at Jesus vokste og ble sterk, at han var fylt av visdom og at Guds nåde var over ham. Slik fornemmer vi at gutten er noe spesielt, at han er utvalgt.
Lukas fortsetter med å fortelle om den påsken Jesus var 12 år. Det er ikke en tilfeldig alder, da hadde han nådd alderen for krav om lovoverholdelse. Hans foreldre overholdt loven fordi de dro opp til Jerusalem for å feire påske, og Jesus var med.
Fokuset i teksten dreier seg om det som skjer på hjemreisen. Jesus er forsvunnet, og fortvilte foreldre leter etter han. Alle foreldre kan kjenne seg igjen i desperasjonen når barnet er borte og de må lete etter det. De finner ham, men først etter tre dager. Og de finner ham i tempelet, sittende blant lærerne. Deres sønn, midt i kretsen av de lærde. De så og hørte at han både lyttet til dem og stilte spørsmål. Selv hadde de bare et spørsmål de måtte få svar på: ”Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde.”
Jesus skjønner ikke at de har vært redde for ham. Han hadde jo vært på et for ham selvsagt sted. ”Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?”
Jesus bebreider foreldrene for å ikke skjønne det som skjer. Senere i evangeliet retter Jesus flere ganger lignende bebreidelser mot disiplene når de ikke skjønner det han sier. (Bl.a. i Lukas 8,10; 9;45 og 18,34)
Det avgjørende i svaret Jesus gir til Maria og Josef er at han kaller Gud ”min far”. Hans mor bebreidet ham fordi ”din far og jeg har lett etter deg”. Mens sønnen snakker om Gud som sin far. Da blir kontrasten mellom Josef som far og den himmelske far påtakelig. Men det betyr ikke at Jesus allerede er plassert i himmelen. Han er også en sønn som oppfyller forpliktelsene overfor familien sin. Lukas skriver at Jesus ble med hjem til Nasaret og var lydig mot dem. Maria tok vare på alt dette i sitt hjerte, akkurat slik hun gjorde etter at gjeterne hadde vært på barselvisitt. Helt til slutt i søndagens prekentekst gjentas beskrivelsen av Jesus: ”Jesus gikk frem i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker.”
Jesus var til glede for Gud og mennesker. Men hvem var han egentlig kan vi spørre. Lukas forteller om en uvanlig unnfangelse. Om en fødsel i en stall. Om barnet som bærer bud fra Gud selv, som er Gud selv. Om mennesker som forteller dem at barnet er satt til fall og oppreisning for mange. Om barnet som bringer frihet.
I oldkirken ble det holdt flere kirkemøter der spørsmålet om Jesu to naturer ble diskutert, den guddommelige og den menneskelige. Ulike retninger brynte seg mot hverandre på kirkemøtene. Med årene ble det konsensus om at Jesus var sant menneske og sann Gud. En tolkning av hans person som både bekreftet hans enhet med Gud og hans enhet med menneskeheten, uten at dette rev han i to.
For i Jesus ble Gud menneske, som evangelisten Johannes skriver i prologen til sitt evangelium. ”Ordet ble menneske og tok bolig i blant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn, har fra sin Far, full av nåde og sannhet.”
Det alminnelige og det hellige forenes i Jesus. Det kan virke ubegripelig for tanken, men vi kan la det gripe oss i tro. Vi kan gjøre som Jesu mor, Maria. Vi kan ta vare på fortellingen i vårt hjerte. Vi kan åpne oss mot mysteriet og la det berøre oss.
På Kristi Åpenbaringsdag er det den forstandige 12-åringen i tempelet som kan berøre oss og kanskje opprøre oss. Berøre oss fordi han vet hvor han skal være, og er der. Opprøre oss fordi han var så uforstandig at han ikke sa fra til Maria og Josef at han ble igjen i tempelet. Så kan vi undres over modenheten hans. Han visste hvor han måtte være, i sin Fars hus. Han vet hvor han hører til. Han kjenner Guds kreftene i seg. Hans oppdrag er å formidle de videre i ord og handling.
Når åpenbaringstiden nå åpner seg foran oss er det Jesus som trer frem for oss. Han er kjent med det menneskelige, fordi han er menneske av kjøtt og blod. Det blir også hans kjøtt og blod som bringer skaperkreftene, frelsen og håpet til mennesker. Slik var det da han vandret rundt på veiene i Galilea, slik er det i 2021.
Nå gis vi muligheten til å oppdage det igjen. Vi kan gjøre som 12-åringen som satt blant de lærde i tempelet. Vi kan lytte til fortellingene og ordene. Vi kan stille spørsmål. Vi kan la oss berøre. Vi kan undre oss. Vi kan kjenne oss båret når ulykke og mørke rammer. For Guds nåde er over oss.
Hva som vil åpenbares i 2021 vet vi ennå ikke. Det hører fremtiden til. Men julens toner klinger med inn i det nye og ukjente, ”aldri ble vår jord forlatt. Himlen smiler fra barnets munn, kommer nær i en frelsende sund. Vier Guds fremtid til vår.” Amen.
FORBØNN
Trofaste Gud, vi takker deg for at du våker over verden, også når ulykker og mørke rammer. Vi ber for det nye året som kommer oss i møte. Gi oss mot, kraft og klokskap til å være i det som skjer i tillit til at du går sammen med oss.
Håpets Gud, vi takker deg for at Jesus seiret over døden. Vi ber deg: Skap fred i land der det er krig, gi vern til dem som er på flukt, og mat til dem som sulter. Gi trøst og trygghet til alle som kjenner seg rammet av covid-19. Gi oss en rettferdig verden der alle får det de trenger for å leve i fred.
Visdommens Gud, vi takker deg for Din livgivende ånd. Vi ber deg: Hjelp syke, ensomme og ulykkelige, og trøst dem som ikke har håp for morgendagen. Vær nær hos alle som er rammet av kvikkleireskredet i Gjerdrum. Gi kraft og utholdenhet til alle som bidrar i redningsarbeidet. Vi ber for kirken i verden og for Strømmen og Skjetten menighet. La kirken være et hjem for alle, der vi kan hente styrke til å leve våre dager og kjenne oss omsluttet av din kjærlighet. Amen.
HERRENS BØNN:
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde.
For riket er ditt, og makten og æren i evighet.
Amen.
VELSIGNELSE
Velsign oss, Gud Fader.
Velsign oss, Guds Sønn.
Velsign oss, Gud, du Hellige Ånd. (+)
Amen.
Salme
Nr. 77 – Du ord fra alle æver.
SALME
Salmeboken Nr. 77 – Du ord fra alle æver
(https://tv.nrk.no/serie/salmeboka-minutt-for-minutt/sesong/1/episode/4/avspiller#t=55m1s)
1. Du Ord frå alle æver,
og evig Gud av Gud!
Du liv for alt som lever,
frå deg går ljoset ut -
eit ljos som skin her nede
i denne mørke verd!
Å sæle syn og glede
at du, Gud son, er her!
2. Kven såg din glans og trudde
at himlen var ditt rom,
at du som lågast budde,
sat høgt i herlegdom?
Dei ljosens born som kjende
Guds frelse i ditt namn,
som såg din Fader vende
mot dei sin opne famn!
3. Kvar var ditt guddomsvelde,
kvar var di frelsarhand,
når nådens born vart selde
til spott og bål og brann?
Vi såg din styrke, Herre,
vi trudde på deg, Krist,
når Lammets pris og ære
var deira song til sist.
4. Lat dine vitne vise
di sanning med sin munn,
og verdsens von få prise
til siste dag og stund,
når born av alle ætter
står fritt for trona di
og takk og ære retter
mot deg til evig tid!
Tekst: Arve Bunvoll 1978
Melodi: William H. Ferguson 1919