Kirkejubileum på Frogner – et unikt kirkested
Hvor i Norge finner vi en middelalder steinkirke i brukbar stand sammen med en «ung» og større kirkebygning? Frogner kirkested på Romerike er ganske unikt. I år er det 100 år siden den store og stilrene «nykirka» ble innviet (9. 10.1925). Bakgrunnen for dette kirkeprosjektet var den store tragedien som ramme middelalderkirka sankthansaften 1918. Da slo lynet ned i kirketårnet på gammelkirkas tak ut på ettermiddagen. Det må ha oppstått noen glør som ut på kvelden slo ut i et dramatisk flammehav som ødela tak, inventar og påførte de gamle steinveggene fra 1180-tallet store skader. Flammene og røyken kunne sees i vide områder, og folk strømmet til fra fjern og nær for å se på dette store sankthansbålet de hadde fått til på Frogner. Den vakre middelalderkirka ble til en kirkeruin i løpet av kort tid. Heldigvis greide innsats fra naboer å hindre at ilden spredde seg til husene på Frognergårdene.
Så ble det kjapt tatt en viktig beslutning: Frogner må få ny og større kirke, men ruinene må bevares og sikres med sikte på gjenreising av den over 700 år gamle kirken som kneiste så stolt på høyden over Leirelva. Men dette forutsatte bl.a. utvidet grunn til kirkestedet. Det ble forhandlinger både i det lokale kirketilsynet, Sørum herredsstyre, hos Oslo biskopen og i departementskontorer inne i Oslo, før alt var klart og byggeprosjektet endelig kunne påbegynnes med den kjente Oslo arkitekten Ole Stein og byggmester Axel Bjørnstad fra Feiring som tilretteleggere. De hadde begge progressive tanker om tomteutnyttelse og stil. Arkitekt Stein ville ha en trekirke «som er et helt igjennem originalt og stilharmonisk eksempel på kirkelig arkitektur fra vore dager», skrev journalisten i Romerikes Blad. Og hyllet dessuten byggekomiteens formann, gårdbruker August Lieungh «hvis målbevisste og energiske initiativ det ikke minst skyldes at denne lille landsmenighet har kunnet reise et så prægtig gudshus i disse tider».
Og 100 år senere kan vi glede oss over kirkestedets innebygde harmoni i stadig fornyelse, med minnelund, og «skjult» solcellepanel på taket, som de siste nyervervelsene. Men viktig for denne helheten er at middelalderkirka ikke bare ble bevart som en ruin, men gjenoppbygget med et interiør som i all hovedsak svarer til det som var i den gamle kirken før brannen. Det vil si det ble ikke noe tårn. Det var det heller ikke på kirketaket de første hundreårene. Og innvendig ble det ikke galleri slik det faktisk hadde vært på nordveggen etter reformasjonen. Gjeninnvielsen fant sted 21.6.1981, nesten på dagen 63 år etter den katastrofale brannen. Og anslagsvis 800 år etter at bonden Erling Loftsson fikk fullført sitt storslåtte, private steinkirkeprosjekt på Fraunar. Flere år må det ha tatt. Og mye må det ha kostet. Men Frogner skulle ikke være dårligere enn Sørum, Skedsmo, Ullensaker, Nes og Nittedal – i den steinkirkeboomen som gikk over landet vårt etter at Nidaros ble det nordligste erkebispedømme i kristenheten (Europa) i 1152. Det ble skapt noe for evigheten i en tid fylt av tro og håp – som Frogner kirkested er et levende vitnesbyrd om.
Tor B Jørgensen
Biskop emeritus, medlem i jubileumskomiteen
Foto: Anders Henriksen