Fastetiden varer i 40 dager fra askeonsdag til og med påskeaften – minus søndagene, som ikke er fastedager. I tillegg regnes førfastesøndagen, Fastelavn, med til fastetiden. Fastetiden er en påminnelse om Jesu 40 dager i ørkenen, hvor han tre ganger blir fristet av djevelen.
Fastelavn vil alltid falle på en søndag 49 dager (7 uker) før 1. påskedag, det vil si i tidsrommet 1. februar til 7. mars. Eller i skuddår fra 2. februar til 7. mars.
Fastelavn er avslutningshelgen for karnevalet i flere land.
Blant tradisjoner som fortsatt lever her i landet finnes fastelavnsris og baking av fastelavnsboller. Festen før fasten avsluttes askeonsdag.
Tradisjonelt er fastelavn siste festdag før fastetiden.
Selv om fasten bygger på Bibelen, er det ikke så utbredt å faste i dag. En moderne utgave av fasten kan likevel dukke opp i enkelte miljøer der man i fasten for eksempel tar pause fra TV eller internett. For faste dreier seg ikke bare om å la være å spise, men om å rette oppmerksomheten mot Gud. Fastetiden er en tid for øvelse, - skjerpe sansene, lydhørheten, få øye på ditt eget liv, menneskene rundt deg, og Gud.
Fastelavnssøndag
Fastelavn kommer av det nedertyske ordet for «kvelden før fasten», og brukes om de tre dagene før fastetiden. Fastelavn er avslutningshelgen for karnevalet i flere land. Blant tradisjoner som fortsatt lever her i landet finnes fastelavnsris og baking av fastelavnsboller
Blåmandag
Denne dagen har ulike tradisjoner. Det kan være en dag man tar fri, en dag etter en fest, og en tradisjon forteller at man dekket til alterbildene i kirken med et blått klede eller en lukket igjen alterskapene. Det ble stående slik frem til første påskedag.
Fetetirsdag
Denne dagen skulle man tradisjonelt fete seg opp og være god og mett før fasten starter. Noen steder har spesielle matretter de spiser denne dagen. I England kalles dagen for eksempel pannekaketirsdag.
Askeonsdag
Denne dagen begynner fasten. Dette er onsdagen etter fastelavnssøndag. Navnet askeonsdag stammer fra uttrykket «i sekk og aske». Uttrykket kjenner vi fra flere steder i Bibelen, hvor sørgende folk har kledt seg i sekk og aske som tegn på deres sorg. I vår kirke har vi flere år feiret gudstjeneste denne dagen med tegning av askekors som en viktig del. I fjor – og igjen i år - vil vi markere dagen med fakkeltog utenfor kirken som avsluttes med en kort gudstjeneste utendørs.