I september starter endelig vår nye kapellan, og i dette intervjuet får du vite litt mer om ham.
Hva heter du?
Espen Robsahm Kjørven. Og det er veldig viktig for meg at alle navnene kommer med. Her skal det være skikkelig! Ikke noe «Espen Kjørven» eller «Espen R. Kjørven» eller noe altså. Enten bare fornavn eller fullt navn.
Så navnet ditt er viktig?
Alle navn er viktig! Dette til tross er jeg forferdelig dårlig til å huske andres navn. Jeg går ofte og er skikkelig redd for å møte igjen tidligere konfirmanter eller liknende og ikke huske navnet. Da blir det mye «Øøøøøøh…» og « Uhmmmmm».
Ja, vi får komme tilbake til det. Men hvor gammel er du da?
37 år. Og blir 38 i desember.
Har du familie?
Jeg har mamma, pappa og søster. Og alle bor heldigvis ikke så langt unna så jeg får sett dem ganske ofte.
Hvor lenge har du vært prest?
Jeg ble prest i 2016 og hadde ordinasjonen, altså gudstjenesten der man bes for og sendes ut i prestetjenesten, i Fjellhamar kirke. Det var skikkelig gøy!
Ja, for du er jo faktisk fra Fjellhamar og har vært mye i kirken her?
Det stemmer! Jeg vokste opp på Fjellhamar, gikk på barneskolen der og så videre. Jeg var så litt med i barneklubben - «Musculus» tror jeg den het, og ble konfirmert i Fjellhamar kirke. Etter dette ble jeg med i lederarbeidet og har siden sittet i menighetsråd, bidratt i barne- og ungdomsarbeidet og var til og med ansatt en liten periode i Tweens-klubben og i noe av det diakonale arbeidet.
Så Fjellhamar menighet har betydd mye for deg?
Absolutt! Fjellhamar er min «troskirke», om man kan kalle det noe sånt. Et sted som har vært viktig for at jeg kunne finne frem til min tro og lære å tro på Gud. Jeg har fått reist på mange fantastiske turer med menigheten og fått delta på mye som har betydd veldig mye for meg. I Fjellhamar har jeg fått oppleve å bli satset på, og fikk et ønske om å dele den følelsen videre i de andre menighetene jeg har jobbet i.
Ja, for hva gjorde at du ønsket å bli prest i utgangspunktet?
Jeg så nok ikke for meg å bli prest i starten. Jeg var først og fremst menighetsaktiv og så for meg å jobbe med noe som virket meningsfylt og være aktiv i kirken ved siden av. Men litt etter litt så fikk jeg vel et «kall», eller et sterkt ønske om å faktisk jobbe i kirken. Men da jeg startet på teologistudiene så var det nok den gangen mest fordi jeg syntes at det å studere tro virket utrolig spennende. Og så ble jeg jo prest da.
Du nevnte at du syntes at å studere tro er spennende, og det er jo sikkert kjekt når man jobber som prest. Men har du mange andre hobbyer eller interesser?
Jeg er nok en mange vil karakterisere som ganske «nerdete». Jeg liker spill i alle slags former; brettspill, dataspill, kortspill, rollespill… Og gjerne med fantasy- eller science fiction-elementer. Også er jeg nok en som fortere siterer en film i prekenen enn å f.eks lese et dikt. Jeg ønsker jo å fylle presterollen med den jeg er, samtidig som jeg håper å gi folk en nysgjerrighet på Jesus, mer enn en nysgjerrighet på mine egne ting.
Hva er du mest opptatt av som prest?
Det varierer nok kanskje litt men… Jeg drives nok veldig av det at jeg har en tro i dag fordi mennesker har sett meg, mennesker har bedt for meg, mennesker har vist meg omsorg og tatt seg tid til å la meg få utvikle en tro over tid. Jeg er opptatt av at kirken skal være et sted for alle slags ulike mennesker å kunne komme sammen i noe som forener dem; at de er elsket, skapt og uendelig verdifulle. At vi er sammen foran Guds ansikt med både tro og tvil.
Det høres ut som du vil være prest for alle?
Ja. Frem til nå har jeg jo vært så heldig å få være ungdomsprest i alle stillinger jeg har hatt i kirken. Og jeg mener absolutt at ungdom både trenger og fortjener å bli satset på som en egen målgruppe i kirken. De er på alle vis både en del av kirkens nåtid og kirkens fremtid. Og siden min egen ungdomstid i kirken har vært såpass viktig for min egen tro, så ønsker jeg å gi det videre. Men samtidig, som prest er jeg så heldig å møte mennesker i svært ulike aldre og ulike sammenhenger. Og mange av disse trenger også å bli sett og ivaretatt i deres tro eller tvil.
Så jeg vil nok alltid være litt ekstra opptatt av å heie på ungdommen. Men ja, jeg ønsker å være «alles» prest på Fjellhamar.
Siste spørsmål: Hva er det neste i kalenderen din, og hva gleder du deg mest til?
Det neste i min kalender eeeeer (Espen fikler litt med mobilen) et møte i Barne og UngdomsUtvalget i menighetene i kveld. Det blir artig! Og noe annet som jeg gleder meg til..? Hmmmm. Jeg gleder meg jo såklart til å begynne som prest i Fjellhamar. Å møte alle de nye menneskene som jeg skal jobbe med og for, det blir kjempespennende! Og så blir det såklart litt vemodig å forlate Rælingen også. Her er det mange mennesker jeg har blitt utrolig glad i!
Litt glede og litt sorg altså?
MYE glede! Og det er jo gledelig å kunne forlate et sted der man har blitt utrolig glad i alle menneskene også! Det ville jo vært veldig kjedelig om jeg dro fra et sted fordi de var kjempelei av meg liksom! Og JO! Jeg gleder meg til sommeren! Da skal jeg ha kjempemasse bryllup, flere av dem for folk jeg kjenner. Og så skal jeg få være bryllupsprest i Salzburg i juni, der de spilte inn «Sound of music!» DET blir kult! Og så skal jeg på konfirmantleir med masse kule konfirmanter. Det blir en sommer med masse å glede seg til som prest.
Så vi oppsummerer deg til en prest som gleder seg til sommeren, og gleder seg til å begynne i Fjellhamar?
Ja, det var en god oppsummering!