Hvor er du fra opprinnelig ?
Jeg kommer fra Herøy på Helgelandskysten. Herøy er ikke én øy, men en samling av ca 2000 øyer, holmer og skjær. Det er midt i Petter Dass sitt rike.
Hvilken musikalsk bakgrunn har du?
Da jeg vokste opp på Herøy var det skralt med musikkundervisning, så vi måtte stort sett finne ut av det selv. Jeg spilte slagverk i bandet «Marves venner», og bygdefester var stort sett vår arena. Vi spilte der før vi gamle nok til å komme inn, og en sterk motivasjon var oppmerksomheten vi fikk fra jentene. Etter dette gikk jeg på Rognan folkehøyskole, og deretter på musikklinja på Mosjøen videregående skole med saksofon som hovedinstrument. Det førte meg videre til musikk på Universitetet i Oslo, der saksofonen fortsatt var hovedinstrument, samtidig som interessen for kor for alvor ble vekket. Jeg sang bl.a. i Oslo domkor med Terje Kvam, og Scola Cantorum med Carl Høgseth. Jeg ble veldig inspirert av disse to dirigentene. Så avtjente jeg verneplikten som portør på på Mosjøen sykehus og tok pause fra musikkstudiene. Tilfeldigvis var organiststillingen hjemme på Herøy da ledig, og jeg takket ja til et vikariat, selv om jeg på ingen måte var kvalifisert. Jeg var på det tidspunktet blitt hektet på klassisk kirkemusikk via korene jeg hadde vært med i, og syntes også det var spennende med det store kirkeorgelet. Mine foreldre var aktive kirkegjengere, og jeg har alltid følt meg hjemme i kirken, så plutselig føltes det helt naturlig å bli organist. Problemet var jo at jeg manglet grunnleggende tekniske ferdigheter. Jeg øvde hardt under hele v verneplikten, og lærte meg akkurat det som var kravet for å komme inn på Musikkhøyskolen. Da jeg startet på Kirkemusikklinjen i1989 begynte jeg på mange måter på Å, og jobbet mot A. Jeg var så heldig å komme i en klasse med spesielt talentfulle folk som jeg lærte mye av. Kirkemusikkavdelingen ble ledet av Trond Kverno - en stor personlighet. Han understreket at vi skulle være Kantorer, ikke organister. Kantor kommer fra Cantare (å synge) Vi skulle altså lede lede menigheten i sang, ikke bare spille orgel. Vi hadde det utrolig gøy!
Kan du si noen om dine musikalske meritter og prosjekter?
Min første jobb var i Lamberseter menighet, der jeg jobbet mens jeg studerte. Da jeg var ferdig på Musikkhøyskolen begynte jeg i Fjellhamar menighet i full stilling i 1995. Her var jeg 19 år fram til jeg sluttet i 2014. Fra 2014 har jeg jobbet med mange ulike prosjekt samtidig som jeg har hatt en halv stilling som kantor i Rælingen. Hovedsaklig har det prosjektene vært arbeid med Redningsskøyta Elias, men jeg har også skrevet noen bøker: Band eller orgel - ja takk (Eide forlag 2014), Salmesang (CappelenDamm 2015), Julesang (CappelenDamm 2016) og jeg har skrevet to helaftens forestillinger for Nordland teater: Redningsskøyta Elias (2014) Kirkespillet Petter (2018). Jeg har også vært kunstnerisk leder for flere kirkespill i nord, blant annet Livslenka og Vaart daglige brød (siste gang fremført i 2022). Fram til 2024 er jeg prosjektleder for «Petter på skjæret», et monument over Petter Dass rett foran fjellkjeden Syv Søstre. Monumentet avdukes St.hanshelgen 2024, og da håper jeg på folkevandring til Helgelandskysten
Hva ser du frem til som kantor i Skårer og hva er viktig for deg i en slik stilling?
Jeg har hjertet mitt i kirka, og føler på mange måter et kall til å jobbe der. Det føles derfor fint å være tilbake i full stilling. I første omgang ønsker jeg å drikke kaffe i ro og mak med mine gode kollegaer, og ta et skritt av gangen. Først og fremst skal vi gjøre basistjenestene godt. Da tenker jeg på gudstjenester og kirkelige handlinger. Tusenvis av Lørenskogs befolkning er tilstede på våre gravferder, og her må vi være både profesjonelle og relevante, for mennesker deler selvsagt sine opplevelser med andre. Det er lett å gå på autopilot, både for prest og musiker, men vi må være tilstede. Kirkens budskap er så bra at vår oppgave egentlig er å gjøre håndverket så profesjonelt at vi ikke står i veien for budskapet.
Har du noen prosjekter du ønsker å sette på dagsorden i Lørenskog?
Kirken har store utfordringer, men er det noe jeg er helt sikker på så er det at kultur vil få en viktig plass framover. Da tenker jeg ikke bare på Skårer, men kirka generelt. Det er et enormt mulighetsrom for kultur i kirkerommet, ikke minst i Skårer. Men i første omgang skal vi drikke kaffe, ønske hverandre det beste, og spille hverandre gode. Er det noe jeg er helt sikker på, så er det at vi ikke skal stresse.
Jeg gleder meg!
Vet du hva Alf ? Det gjør vi også! Velkommen til oss!