De enkelte leddene blant annet utsmykking og kransepålegging må tilpasses den gudstjenestelige karakteren. Den liturgiske farge ved gravferd er fiolett, men det er vanlig å bruke mye hvitt. Andre farger kan også benyttes.
Gangen i seremonien
Gravferden starter med preludium (inngangsmusikk), salme, inngangsord og en bønn. Etter dette framfører presten eller en representant for de pårørende minneordene. I begge tilfeller vil det være naturlig å kombinere informasjonen om den avdøde med fortellinger om hva den avdøde har hatt å si for de som sto han/henne nær. Etter minneordene er det også mulighet for andre korte hilsener, kransepålegging, opplesing og lystenning.
Etter minneordene er det gjerne en salme eller et musikkinnslag før presten eller den som står for gravferden leser fra Bibelen og holder en kort tale ut fra skriftordet. Det blir så bedt for den avdøde før alle ber Herrens bønn sammen.
Før postludiet (utgangsmusikken) kan det være et musikkinnslag eller en salme. Ved gravferd og bisetter bæres kisten ut under postludiet. Det er vanlig at representanter for den nærmeste familie eller venner av avdøde er med og bærer kisten.
Ved begravelse er det også skriftlesing ved graven før presten ber en bønn og kisten blir senket så følger jordpåkastingen. Deretter leser presten et ord fra Bibelen før han eller hun ber velsignelsen og alle synger en salme. Ved bisettelse for kremasjon kan jordpåkastelsen skje i kirken/kapellet.