Kristus er oppstanden!
Ja, sannelig han er oppstanden!
Dette er den eldgamle hilsenen på påskemorgen, og selv om vi ikke kan samles til høytidsgudstjeneste, så skal ordene lyde i kirkerommet i år.
Velkommen til Åpen kirke i Voksen fra kl. 11 – 13. Vi feirer Jesu oppstandelse med påskemusikk, lystenning og mulighet til å motta nattverd.
Dagens tekst er fra Matteus 28. 1 – 10:
Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. Med ett ble det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. Han var som et lyn å se til, og drakten var hvit som snø. Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde. Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere leter etter Jesus, den korsfestede. Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! Skynd dere av sted og si til disiplene hans: `Han er stått opp fra de døde, og han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere får se ham.` – Nå har jeg sagt dere det.»
Da skyndte de seg bort fra graven, redde, men jublende glade, og de løp for å fortelle det til disiplene. Og se, Jesus kom mot dem og sa: «Vær hilset!» De gikk fram og omfavnet føttene hans og tilba ham. Jesus sa til dem: «Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea. Der skal de se meg.»
Maria Magdalena og den andre Maria hadde vært vitner til Jesu død på langfredagen, og de hadde sett hvor Jesus ble begravet.
Så fort sabbaten var over kom de til graven tidlig søndag morgen. I følge Markus og Lukas hadde de laget i stand velluktende oljer, for å salve Jesu kropp, slik som skikken var.
Disse damene visste lite om at de på grunn av sitt kjønn skulle bli det mest overbevisende vitnesbyrdet om at oppstandelsen virkelig har skjedd! For kvinner var ikke gyldige rettsvitner! Hvis fortellingen var oppdiktet for å overbevise samtiden, hadde det aldri vært kvinner som hadde vært hovedvitner. Lukas skriver at selv disiplene trodde dem ikke og mente det var «løst snakk», til de selv fikk se og oppleve den oppstandne Jesus.
Oppstandelse fra de døde! Det er ubegripelig!
Det er ikke medisinsk mulig å bli levende etter at hjertet har sluttet å slå, og organene våre, cellene våre har sluttet å arbeide og leve.
Tidlig forsøkte kirken å finne bilder og symboler til hjelp for troen:
Ett av dem er sommerfuglens tilblivelse. Den lille åmen som kapsler seg inn i kokongen, går i oppløsning og forvandles totalt. Ut kryper en ny skapning! Den inntar et nytt element … og flyr! Mange gamle gravkors rundt på kirkegårder i Norge har en sommerfugl som symbol for nytt liv i døden.
Et annet symbol for oppstandelsen er våren, som nå snart sprenger på i naturen rundt oss. Den tørre, døde jorda som plutselig blir grønn, med blomster og tusenvis av vekster og trær som forvandles i løpet av noen varme dager.
Det er naturens preken hvert år om det vi ikke begriper; nytt liv av død jord.
Bilder og symboler kan trøste og hjelpe oss. Men, når vi står ved en grav, så er det fortsatt like ubegripelig og umulig å tro at dette menneske en dag skal stå opp, og at vi selv en gang skal stå opp fra graven.
Vi kan ikke forestille oss hvordan dette skal skje i praksis. Det er over vår forstand. Men, det står at alt skal skapes på nytt! «Se, jeg gjør alle ting nye!»
Dess eldre jeg blir dess vanskeligere og viktigere er det for meg å få lov til å være stemmen, som ved gravferd uttaler ordene: «Av jord er du kommet. Til jord skal du bli. Av jorden skal du igjen oppstå.»
Etter gravferden tenker jeg ofte på hvordan disse ordene blir oppfattet.
Høres det ut som om kirken er helt fjern, som holder fast på denne umulige oppstandelsestroen? Jeg sier ordene fra ritualet med tro og tvil og ber om at ordene har kraft til å gi oss trøst og håp og omslutte og bære vår tvil og uro.
Det går ikke an å skjønne oppstandelsen. For meg er de første damene helt avgjørende for min tro. Jeg tror de opplevde dette! Jeg tror det er sant at de møtte Jesus. For dem og for disiplene ble denne morgen avgjørende for alt videre i livet. De kunne ikke forklare oppstandelsen, men de kunne heller ikke fornekte den.
Den første kristne bekjennelse, som vi vet om, lød slik: JESUS LEVER!
Det var deres kraft og styrke i liv og i død. Det siste den oppstandne sa til disiplene sine var: «Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»
Salme på 1. påskedag:
Deg være ære, Herre over dødens makt!
Evig skal døden være, Kristus underlagt.
Lyset fyller haven, se, en engel kom,
åpnet den stengte graven, Jesu grav er tom!
Deg være ære, Herre over dødens makt!
Evig skal døden være Kristus underlagt.
Se, Herren lever! Salig morgenstund!
Mørkets makter bever. Trygg er troens grunn.
Jubelropet runger: Frelseren er her!
Pris ham, alle tunger, Kristus Herre er!
Deg være ære, Herre over dødens makt!
Evig skal døden være Kristus underlagt.
Frykt ikke mere! Evig er han med.
Troen øye ser det: Han gir liv og fred.
Kristi navn er ære, seier er hans vei,
evig skal han regjere, aldri frykter jeg.
Deg være ære, Herre over dødens makt!
Evig skal døden være Kristus underlagt.
Tekst: Edmond L. Budry, 1885. Melodi: G. Fr. Händel, 1746.
Norsk salmebok nr. 197
Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.
VELSIGNET PÅSKE !