Sjur ble ordinert til prest 22. juni 1982 og har gjennom årene hatt tjeneste blant annet i Larvik, Iowa, Værøy og Røst, Rælingen og på Stortinget. Fra 2005 til 2018 var han praktikumslærer ved MF vitenskapelig høyskole. De siste årene av prestetjenesten har han vært sokneprest i Uranienborg.
Ved siden av prestetjenesten har Sjur vært redaktør og skribent i Luthersk Kirketidende gjennom mange år. Han har skrevet fagfellevurderte artikler og en rekke bøker og publikasjoner. Senest utkom boken Salmer til gravferd (2026).
I avskjedsgudstjenesten holdt Sjur en nær og personlig preken om prestens rolle som tilrettelegger for møter mellom «Guds hjerte og menneskets sjel», og om det kristne håpet.
Prekenen kan leses her: https://www.kirken.no/nb-NO/fellesrad/kirkeneioslo/menigheter/uranienborg/arkiv/sjurs%20avskjedspreken/
Under gudstjenesten kom det hilsen fra biskop Sunniva Gylver, og under kirkekaffen var det mange som delte minner og takket for Sjurs tjeneste. Menighetsrådets leder, Bjørn Eriksen og nestleder, Knut Harald Gjellestad takket for hans gode tjeneste, og gav han et gavekort på et kokkekurs.
Hilsen fra biskop Sunniva Gylver
Biskopen skrev etter gudstjenesten:
I dag fikk jeg være med på avskjedsgudstjenesten til sokneprest Sjur Isaksen i Uranienborg. Det ble en sterk og flott opplevelse, med smekkfull kirke (bildet under er fra slutten av kirkekaffen, da mange hadde gått), mektig salmesang, nydelig musikk, og en nydelig preken.
Domprost var forhindret fra å delta, så jeg fikk gleden av å takke av Sjur. I min hilsen til ham takket jeg ikke bare for hans åtte år som sokneprest i Uranienborg, men også for alt det andre han har bidratt med i vår kirke, gjennom hele sin tjeneste: Sterke faglige bidrag på feltene homiletikk (prekenlære) og sjelesorg, livsnær og Jesus-sentrert forkynnelse, undervisning og veiledning, gode bøker om mange ulike tema, og ufattelig mange samtaler. Sjur framstår både ydmyk og tydelig, med stor varme, underfundig humor og kunnskap om veldig mye rart. Takk, Sjur!
En bok med over 100 hilsener
Sjur fikk overrakt en takkebok med over 100 hilsener fra mennesker som ønsket å takke ham for hans prestetjeneste.
Ved overrekkelsen leste prestekollega Jonas opp sin hilsen:
Kjære Sjur,
En gang sa du at du likte det alminnelige.
Og jeg skjønner hva du mener med det:
Trygg over flink.
Men Sjur, du er alt annet enn alminnelig.
Du er ualminnelig alminnelig.
Når du preker, bruker du et alminnelig språk.
Ofte har du én hovedidé. Men du vender og åpner den ene tanken langsomt fra flere kanter, slik at den finner veier inn i tilhøreren og kan ta bolig der.
Du er jordnær på en måte som senker skuldrene.
Og samtidig ualminnelig oppmerksom slik at mennesker føler seg sett.
Du så også meg, og loset meg inn i mitt første prestevikariat.
Det skjedde akkurat da det skulle skje. Takk!
Jeg har hatt gleden av å ha deg som kollega den siste delen av tjenestetiden din. Der har jeg sett hvordan du har brukt dine mange gaver i tjenesten.
Du er mange ting, men særlig sjelesørger og forkynner.
Du har vært trofast mot de gavene du har fått, og brukt dem vel.
Gjennom prestetjeneste fra Larvik til Værøy, blant studenter og kirkegjengere, kolleger og mennesker i livets sårbare øyeblikk, har du lagt til rette for møter mellom «Guds hjerte og menneskets sjel».
Det er det mange som vil takke og ære deg for.
Derfor får du her en bok med hilsener fra mennesker som på ulike måter har blitt beveget i møte med deg, og gjennom deg fått ane hvordan Gud møter mennesker.
Ualminnelige alminnelige Sjur.
Takk skal du ha!
Gud velsigne deg!
Jonas Lind Asgedom
Kollega, student, venn
Stabstur til Valdres
Daglig leder Stein Skogli arrangerte en flott avskjedstur for hele staben til Valdres. Turen var innholdsrik og varierte mellom faglige, historiske og sosiale innslag.
Blant høydepunktene var omvisning i Reinli stavkirke, besøk på Bagnsbergatn, et nasjonalt krigsminne, møter med ordførerne i Sør-Aurdal og Nord-Aurdal, samt møter med staber i Aurdal og Tisleidalen. Det ble også tid til rebusløp på fjellet og gode samtaler underveis.
Turen ble en fin avslutning på fellesskapet i staben og en verdig markering av Sjurs tid i Uranienborg.