Døperen Johannes sa: «Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere med Hellig Ånd og ild. 12 Han har kasteskovlen i hånden og skal rense kornet på treskeplassen. Hveten sin skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner.» (Matt 3,11-12)
Da jeg var ung, og noen spurte meg hva jeg ville bli når jeg ble stor, kan jeg huske hva jeg svarte. Jeg ville bli prest eller bonde. Jeg vokste opp i en familie som holdt det å produsere mat, som en avgjørende verdi, og et dypt meningsfullt yrke. Jeg sier det med en gang: Norsk landbruksnæring gikk ikke glipp av noe som helst, da jeg valgte å bli prest. Jeg ville blitt en under middels god bonde, dårlig på vedlikehold og med en tendens til å utsette ting litt for lenge. Men jeg har alltid bevart aktelsen for det store kall å skaffe mat på bordet til verdens milliarder. Og jeg har, som prest, feiret mange høsttakkefester i samarbeid med lokale landbruksforeninger. Bare ikke her, faktisk. Som dere vet: Det finnes ikke noe som heter Briskeby Bygdekvinnelag.
Jeg ble prest. Men kanskje avstanden ikke er så stor mellom disse to profesjonene? Både prest og bonde lener seg tungt mot en kraft og en kilde utenfor oss selv. Den som dyrker jorda er en tilrettelegger, en som kultiverer betingelsene for at noe kan vokse fram. Men selve veksten skjer av seg selv, gjennom organiske prosesser som er lagt ned i skaperverket, støttet av, men likevel hevet over vår innsats.
Kanskje er presten også en tilrettelegger, en som i bønn og arbeid, kultiverer betingelsene for at noe kan vokse frem. Det er i denne forståelsen av prestetjenesten jeg selv har følt meg mest hjemme, uttrykt med ordene til en klok venn og professor som heter Leif Gunnar Engedal: Prestens oppdrag er å legge til rette for møter mellom Guds hjerte og menneskets sjel. Da er det vel det jeg har prøvd å gjøre: Åpne rom for at Guds ubegripelige kjærlighetshjerte skal få møte menneskets lengtende sjel. I disse gudsmøtene bryter Guds rike frem.
Men dette har aldri vært et oppdrag for noen få utvalgte. Dette er alle troendes kall og dype mening, også ditt. Tenk etter: Hvordan ville det være for deg å våkne opp i morgen, en vanlig mandag i juni, og si til deg selv, før du sjekker mobilen og kalenderen: I dag vil jeg legge til rette for møter mellom Guds hjerte og menneskets sjel? Ikke nok med det: Jeg vil selv delta i disse møtene, i dag skal jeg møte Gud. Intet mindre. Ditt kall er å stille deg i lyset fra Kristus, og når det treffer deg, reflekterer du det videre. Jeg vet at du gjør det allerede, og du gjør det akkurat nå. Du gjør det ved møte opp, lytte, synge, trøste, la deg trøste, le, gråte, gi en gave, ta imot en gave, spille, hjelpe til, lage middag, be, bli bedt for, dele ut brød og vin, ta imot brød og vin. Guds rike skjer, hele tiden, i alt det lyset som stråler ut fra Lysets kilde og som reflekteres i ditt daglige trofaste liv.
I dag møter vi en annen som også deltok i dette oppdraget, vi kaller ham døperen Johannes, i slekt med Jesus og født et halvt år før ham. Sannsynligvis var de barndomskamerater. Men nå er de blitt voksne, og noe er i ferd med å skje. Johannes vet hvem han er, at han er en tilrettelegger, en som åpner veier, gjør dører høye og porter vide for en som er større enn ham selv. Så står Jesus selv fram og stafettpinnen blir overlevert til ham som er gitt all makt i himmel og på jord.
I dag tar Johannes oss med til treskeplassen, det er innhøstingstid. Arbeidet på treskeplassen besto i å rense kornet, eller skille klinten fra hveten, som vi noen ganger sier. Hveten var verdifull mat, agnene eller klinten som kornet sitter i, var verdiløst avfall. Kasteskovelen ble brukt til å kaste kornet opp i lufta slik at hvetekornene skilte seg fra agnene som var lettere. Deretter kunne skovelen brukes til å samle eller skyfle korn og agner i ulike hauger, kornet til lagring og agnene til å kastes eller brennes.
Er denne liknelsen en slags domsscene? Ja, det tror jeg det er. Tanken på Guds avgjørende oppgjør på den siste dag, har fylt mange sårbare sinn med uro og angst. Forestillingen om Gud som dommer er også blitt misbrukt som maktmiddel for å holde andre mennesker nede. Men jeg elsker dommen! For hvem er det som blir dømt? Jesus sier det selv: Det er denne verdens fyrste som blir dømt. Det er ondskapen og synden og dens infiltrerende djevelskap som blir dømt. Den er allerede dømt. I dommen skal den onde motstander stå igjen uten makt og ære. Tenk for en jubel, tenk hvilken frigjøring det skal bli når alt ondt som binder oss og alt vi ligger under for, skal renskes ut, ut av oss, ut av kirken og ut av verden.
- For oss betyr det at vi en dag, skal befris fra vår halvhjertethet og grådighet. En dag skal du og jeg løses fra frykten som holder kjærligheten tilbake. På den dagen er du fullt og helt renset og frikjent på grunn av Jesus Kristus, vår frelser og forsoner.
- For kirken betyr det at all splittelse og forfølgelse en dag skal forsvinne som dugg for solen. Da er kirken renset for selvtilfredshet og maktbegjær. Og kveldens gråt skal vike for gledens morgensang.
- For verden betyr det at all selvpåført ufred og ufattelig lidelse en dag skal forsones og helbredes. Og Gud skal bli alt i alle.
Tenk for en jubel! Dette er det kristne håp. Jeg vet at ventetiden kan være lang og at mange av dere bærer tunge byrder. Hold ut! Gudsriket er allerede midt iblant dere, og jeg har sett det bryte gjennom, igjen og igjen, på små og store flater, i disse årene i Uranienborg. Jeg kan bevitne at mennesker har blitt frelst og fri gjennom dåp og tro, at håp har blitt styrket og at kjærlighet har fått strømme fritt. Takk til Gud som har åpnet så mange hjerter ved sin hellige ånd, også mitt eget hjerte. Takk til dere som har vist meg så ubegripelig mye tillit og bedt for meg. Nå er det min bønn for deg at du i alle dine gudsmøter, i dager og år som ligger foran, skal kunne si til deg selv:
- Jeg er gjenkjent av Gud – og er mindre ensom
- Jeg er opplyst av Gud – og har lært noe nytt
- Jeg er beveget av Gud – til trøst og barmhjertig handling
Dere skal aldri mangle den barmhjertighet og nåde som strømmer fritt fra Guds hjerte. Gud velsigne dere. Amen