Mer himmel på jord, er visjonen til Den norske kirke. På bildet fra karpedammen på Linderud gård i Oslo speiler vannoverflaten himmelen og skyene. Jord og himmel møtes et øyeblikk.
Å være på tur sammen er fint. Vi var en gruppe fra Torshov og Lilleborg menighet som dro på kortreist dagstur i sommer til Linderud gård. Vi skulle bli godt kjent med gårdens interessante historie. Mogens Lauritssøn kjøpte gården i 1679 og i over 300 år har den vært i Monsen-Mathiesen slektens eie før den i 2007 ble en del av Museene i Akershus. Mens vi står på det originale tregulvet i hovedhuset og kikker ut vinduet; ser vi over trærne i hagen at Groruddalen åpner seg opp. Trosterud og Haugerud på andre sida av dalen forteller med sine blokker at tidene stopper ikke opp. Århundrene går sin gang og jorda blir mer og mer bebodd. En gang lå Linderud gård på landet. Nå er gården omkransa av en by i stadig forandring. Likefult står Linderud gård der og forteller historier om tidene som en gang var.
Jeg visste ikke at Mor Monsenskake opprinnelig kommer fra Linderud går. Kaken har fått navnet etter Helen Cathrine Buchler (Mogens Larsen Monsens andre kone) og blir omtalt i Hanna Winsnes kokebok fra 1845 som «Fru Monsens kaker». Etter omvisningen i hovedhuset smakte det herlig med nettopp Mor Monsens kake og egenprodusert eplesaft fra hagen.
I løpet av turen skulle vi også oppdage noe interessant i Karpedammen i hageanlegget. I dammen overvintrer en type karpefisk, Karuss, på tross av at vannet fryser til is. Det virker forunderlig og det er det. Når temperaturen i dammen endrer seg og blir stadig kaldere omdanner næringsstoffene i fisken seg til etanol i takt med temperaturendringene. Fisken går inn i en slags dvale (ikke så rart kanskje med tanke på alkoholprosenten) men det forunderlige er at fisken overvintrer takket være etanolen i kroppen som gir den en slags beskyttende «hinne» mot isen. Når vinteren går mot slutten og våren kommer med mildere temperaturer skjer den samme prosessen igjen bare motsatt vei. På det viset overlever karussfisken i det frosne vannet. Naturen er både forunderlig og løsningsorientert.
Et øyeblikk ved karpedammen kan romme mye. Mens skyene speiler seg i vannoverflaten kan vi reise hjem fra Linderud gård beriket av det vi har opplevd sammen.