Vi har fem typer kirkebøker for Sagene og Ila prosti; dåpsregister, konfirmantregister, ekteskapsregister, register over døde og register over inn- og utmeldte. Bøkene for menigheten går tilbake til ca 1925.
Hvis du ønsker informasjon fra kirkebøkene kan du kontakte Riksarkivet først og fremst. Dersom de ikke kan hjelpe deg kan du kontakte oss på e-post. Merk gjerne e-posten med "Kirkebøker". For at vi på enklest mulig måte skal kunne hjelpe deg, er det flott hvis du formidler den informasjonen du allerede har om vedkomne, for eksempel fullt navn, fødselsår/dato, dato for ekteskapsinngåelse eller lignende. Dette vil gjøre letejobben vår enklere, og du vil mest sannsynlig få svar fortere.
Retningslinjer for innsyn i kirkebøker
Det er imidlertid strenge regler for innsyn i kirkebøker. Det er ikke tillatt for andre å komme og lese/lete i kirkebøkene. Dette er en oppgave for menighetskontorene.
I utgangspunktet er det kun tillat å få opplysninger om seg selv, sine foreldre og barn. Ved adopsjonssaker må det foreligge vedtak fra Fylkesmannen som gir den adopterte innsyn i sin egen sak. Ved slektsforskning må man ha fullmakt fra familiene til å innhente opplysningene.
Kirkebøkene som er avlevert Riksarkivet er åpent tilgjengelig for alle. De avleveres først når fredningstida er utløpt, som hovedregel etter 70 år, men 90 år for alle bøker som innehar opplysninger om adopsjon. Og det er mange adopsjons- og farskapssaker i Sagenes bøker, så Riksarkivet har sagt de vil holde på 90-årsregelen.
Forutsatt at man har fullmakt til å få opplysningene, kan man da få en kopi av innførslene (husk da at det kun er aktuell innførsel som skal frigis, så det blir en utklippet strimmel, det skal ikke være mulig å lese noe om noen andre). Man kan også få opplysningene referert.
Litt om lysningsprotokoller
Før revisjonen av ekteskapsloven på 80-tallet, måtte alle ekteskap lyses, i.e. intensjonen om inngåelse offentliggjøres. Før staten overtok all føring av fødselsregisteret på 80-tallet, var det ikke nødvendigvis et sentralt register som fanget opp alle bevegelser mellom fødsel og død, og inn og ut av ekteskapet. For å sikre at de som inngikk ekteskapet ikke allerede var gift, ble intensjonen om inngåelse offentliggjort i egne lysningsannonser og også ved kunngjøring i kirka.
Den gangen menighetskontorene prøvde ekteskapsvilkårene ble det mange papirer. Egenerklæringene og forlovererklæringene ble oppbevart i 10 år før de ble makulert. Selve prøvingsprotokollen ble oppbevart lengre, før den ble overført til Statsarkivet der den er omfattet av tilsvarende offentlighetsbestemmelser som kirkebøker.
Når det gjelder Sagene ble endel arkivverdig materiale levert ned til Statsarkivet der i 1999. Men en hel del materiale hadde tidligere blitt brent.
Det kan også ha stått vigselslysninger i Norsk lysningsblad. Det finnes arkivert på Statsarkivet
Som sagt, ta kontakt, så skal vi forsøke å hjelpe deg.