Gunnar Stålsett
Refleksjon i lysmesse i Sagene kirke
23 nov 2017
Tekst Johannes 18: 33-37
33 Pilatus gikk da inn i borgen igjen, kalte Jesus til seg og sa: «Er du jødenes konge?» 34 Jesus svarte ham: «Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt det om meg?» 35 «Er vel jeg jøde?» sa Pilatus. «Ditt eget folk og overprestene har overgitt deg til meg. Hva er det du har gjort?» 36 Jesus svarte: «Min kongsmakt er ikke av denne verden. Var min kongsmakt av denne verden, hadde mine menn kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men min kongsmakt er ikke herfra.» 37 «Du er altså konge?» sa Pilatus. «Du sier at jeg er konge», svarte Jesus. «For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. Hver den som er av sannheten, hører min røst.» 38
«Fyll med ånd vårt virke, sign oss i din kirke, led i lys oss frem.» Påminnelse om Ånden som sannhets tolk og taler. «Herre rekk ut din allmektige hånd.»
Mine refleksjoner startet ved valg av salmer før og etter.
Lysmesse, øvelse i sinnsro. Ikke bare stillhet men ro. Og hva er refleksjon om ikke sinnets åpenhet og tankens vandring. Flere spørsmålstegn enn utropstegn. Mer tankestrek enn punktum. Forord til etter tanke. Inspirasjon til handling.
Gudshuset selv kan gi refleksjon over gudstro.
Kirker, moskeer, templer, synagoger. Vitner de bare om åndelig lengsel, der hver enkelt finner sin vei, eller uttrykker de at gudstro forener? Vitner de mot hverandre som forvirrende veiskilt i verden?
Vår tekst til refleksjon i kveld et lite utsnitt av den store fortellingen om Jesus. En dialog mellom Jesus og Pilatus Spørsmål om identitet og makt; Hvem er du – egentlig? Hvem oppfattes du å være. Implisitt i Jesu svar: Hvem mener så du at jeg er – egentlig?
Pilatus spør Jesus om han er konge. Det er feil spor, sier Jesus.
Men han kunne svart et ja. For Messias er en kongetittel. Han kunne sagt: Jeg er salvet, innviet som frelser. Ikke som hersker men som tjener. Men han nøyer seg med å si: For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden.
Jesus vet hvem han er. Han er trygg på sin bestemmelse:
Vet vi hvem vi er? Kjenner vi vår bestemmelse? Er du og jeg medregnet når Jesus sier: Hver den som er av sannheten hører min røst.
Er vi inkludert i et felleskap av sannhets hørere og sannhets gjørere?
Den som hører min røst er av sannheten! Sier Jesus.
Vi kan som Pilatus gjøre sannhet til et filosofisk tema.
Eller vi kan begynne med å se etter hvem som gjør hans gjerninger? De som på en eller annen måte er på bølgelengden hvor de hører hans røst.
Altså ikke hva er sannhet. Men hva det betyr å være av sannheten.
I min erfaring fra samarbeid mellom religioner i arbeidet for menneskeverd, fred og forsoning, blir dette spørsmål påtrengende: Er det en felles sannhetens bølgelengde der Guds røst høres og mennesker svarer? Altså «mange religioner, felles handling», som er vårt program.
Viser felles handling at vi alle har del i sannheten om Gud om livet om verden? Dette spørsmålet kan være forvirrende, i alle fall gir det ydmykhet.
Jesus sier at han er født for å vitne om sannheten. Det gjorde han; i ord og gjerning, med velsignelse og dom, gjennom korsdød og grav.
Det dreier seg altså ikke om sannheten som ide, eller ideologi men sannhet som eksistens og som handling.. Et liv som i ord og gjerning reflekterer sannheten? Altså en sannhetens etikk.
Vi utfordres til å prøve ut om det er en guddommelig, felles menneskelig bølgelengde som omfatter hver den som er av sannheten, og som derfor hører Guds røst. I så fall skjer det sterkere i dag enn noen gang før i menneskehetens historie. Det er globaliserings gode side.
Grønne kristne menigheter, 330 i Den norske kirke og nylig løfte om 1000 grønne moskeer i Indonesia.
Nobelprisen mot atomvåpen. ICAN; flere enn 300 organisasjoner, millioner av mennesker av alle tro og livssyn.
Fakkeltog for forfulgte og fattige.
Kan denne samhandling for det gode være en erkjennelsesvei? Er dette dagens form for gudsbevis? Hver den som møter sin nestes nød, den som elsker Gud og sin neste som seg selv reflekterer Gud.
Slik vitner kirke, moske og tempel oss om at verden er et hellig rom
Tanke, følelse, erfaring blir erkjennelsesvei. Praksis gir kunnskap om Gud. Ingen er utenfor det hellige rom.
Når vi praktiserer og lever sannheten vitner vi om ham som sier om seg selv: Jeg er veien, sannheten og livet.
Amen