Orgel i Paulus kirke
Etter lengre tids arbeid på og av, ble det i 2008 gjort vedtak om å gå i gang med restaurering av orgelet i Paulus kirke.
Det ble arrangert prekvalifisering via Oslo Kirkelig Fellesråd, og vi hadde flere interessenter på besøk i Paulus for å gjøre seg kjent med orgelet og oppgaven.
I løpet av våren/forsommeren 2009 ble det klart at det var firmaet Karl Schuke, Berlin, som hadde gitt oss det beste tilbudet .
Kontrakt ble skrevet med Oslo Kirkelige Fellesråd og Karl Schuke høsten 2009.
Den 25.mai 2010 var kirkens orgelgalleri ryddet for alt av løsøre, og kirken ble stengt frem til ferdigstillelsen av instrumentet.
Et restareringsarbeid krever en meget nøyaktig merking av alle deler, da de skal tilbake på samme plass som tidligere, og det var imponerende å se hvor velforberedt alle var. Det ble laget deleoversikt og enklar plan for hvor og hvordan alle delene skulle stables. Hele kirke ble i løpet av et par dager fylt opp og hadde mer til felles med et snekkerverksted enn kirke en periode.
Arbeidet ble utført med den største nøyaktighet, og med kunnskap og erfaring om hvordan materialer forholder seg til hverandre under og etter en restaurering.
Den store endringen for orgelet i Paulus var at det skulle inn en ny fasade. Tegningene var basert på de oprinnelige tegningene til fasade som Jørgensen hadde laget på slutten av 1930 tallet. Nå skulle endelig Paulus få den orgelfasaden som var tiltenkt rommet.
I den forbindelse måtte de to svellverkene bytte plass, slik at konturene på orgele ble riktig i forhold til fasaden.
Et stort og tungt arbeid som ble utført med den største presisjon.
Når så de nye svellhus ble heist opp og montert sammen, må jeg si at det var imponerende å se hvordan husene var laget i deler, ble satt sammen oppe på sine plasser, og passet perfekt. Det var minimalt med tilpasningsarbeid som måtte gjøres på stedet. Alt var forberedt ned til minste detalj.
Etter Riksantikvarens retningslinjer var det bestemt at den gamle spillepulten ikke skulle fornyes eller ombygges. Den skulle gjøres helt i stand og tipp topp spillbar. Et klenodium, sa riksantikvaren.
Schukes løsning på utfordringen var å bygge et helt nytt spillebord i tillegg til det gamle. En annerledes løsning enn vi tidligere hadde tenkt, men vi ble straks begeistret for løsningen. Vårt tilleggsønske var at det nye spillebordet måtte være flyttbart, også mellom galleri og ned på kirkegulvet.
Her kommer Schuke oss i møte med en svært smart løsning. Spillebordet er mulig å demontere, for så å bæres opp på galleriet og settes sammen der. Alle deler er enkle å demontere og ingen ting er mulig å sette feil sammen.
Satt sammen er spillebordet på et podium av eik. Dette kan lett transporteres rundt i kirkerommet ved hjelp av en jekketralle. Ledninger og kontakter er montert foran i kordøren til venstre, og det finnes 10 meter lang ledning som koplet til.
En stor takk for en smart og meget brukervennlig løsning
Utover høsten ble det Ekkehard Fehl som var leder for arbeidet.
Det var en lykke for oss at nettopp Ekkehard kom til Paulus og skulle gjøre jobben for oss. En meget dyktig og erfaren intonatør, som med en mesters tilnærming, lytter seg frem til det eksisterende materialets resurser og iboende klangkvaliteter. I tillegg er Ekkehard en utrolig flott person! Hans varme og omsorg gjør at det er blitt knyttet vennskap gjennom dette arbeidet.
Ekkehard og jeg snakket mye sammen om hva som var orgelets grunnkvaliteter og hva som var ønsket for restaureringen, rent bortsett fra å reparere alle feil og skader som hadde opppstått oppgjennom årene.
Den store ombyggingen Jørgensen hadde gjort i 1943, hadde sine store kvaliteter, men også sine svakheter. Vi ble enige om at det måtte gjøres noe. Man skulle la det oprinnelige Hollenbach være, og med forsiktig hånd dreie Jørgensens noen steder ujevne intonering, i retning Hollenbach.
Når så orgelet stod ferdig den 7.nov 2010, var det et praktfult instrument som igjen hadde fått sine fulle lungers kraft og fylde. Jeg kunne ikke være mer fornøyd med arbeidet, og jeg mener at orgelet i Paulus aldri har vært i bedre forfatning, og at det også nå, om mulig, klinger ennå bedre enn det noen gang har gjort. En helstøpt sammensveiset klang, men utallige muligheter til variasjoner. De klangfargene som Jørgensen hadde latt ligge i det skjulte, kan vi nå finne frem og nyte til fulle.
Når menigheten i dag kommer inn i Paulus kirke, kan de med fryd vende blikket opp til orgelgalleriet og betrakte orgelets nye fasade i all sin prakt. En skinnende blank og velklingende 16’principal står majestetisk i fasaden og troner.
Jeg vil på de aller varmeste takke Karl Schuke Orgelbau og alle deres ansatte for en fremragende jobb. En spesiell takk til Ekkehard Fehl.
Per Kristian Amundrød
Noen glimt fra restaureringen:
Spillebordet på orgelet i Paulus har hatt mange funksjonsfeil de siste årene, og for å vise et par små detaljer fra innsiden, har vi tatt med disse bildene.
Her ser vi en smart løsning på en koplingsplate på et av fottrittene. En 50øring er det beste materialet. Perfekt størrelse, edelt metall som ikke koroderer, og mynten leder strømmen lett som ingenting. Mynten er fortsatt på plass, og vil fungere perfekt i lang lang tid fremmover.
Her ser vi myntens plassering. Vi kan også se at resten av kopplingen er i relativt dårrlig forfatning. Mynter er beholdt, og resten er fornyet og pusset. Dette er et helt eget design av Jørgensen, og ikke sett på noen andre orgeltyper.
Den ”moderne tid” kom med nye ledninger med plastisolasjon. Kanskje var ikke plast så holdbart som vi først trodde??
En alvorlig sprekk i II manuals relékasse. Med sånne lekkasjer mellom ventilene, kan man godt skjønne at noen orgelpiper gjerne synger uten blygsel!
Møll har gjort stor skade på mange filtpakninger. Her får luften fri ferdsel til uante holdeplasser.