Jesus tok et beger, ba takkebønnen og sa: «Ta dette og del det mellom dere. For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.» Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.»
(Luk 22, 17–19)
Et mitt brød, drikk min kalk,
kom til meg og sult ikke lenger.
Et mitt brød, drikk min kalk,
tro på meg og tørsten skal slukkes.
(Jacques Berthier)
Evighetens kilde
Enden er nær. Alt skal ta slutt. Mennesker reiser seg fra deres vante ståsted, de begynner å ta de første skrittene, de går med rak rygg. De skynder seg, bare for så å være henvist til å vente igjen. Og de venter tålmodig. For de vil inn, de vil være del av fellesskapet, av flokken som samler seg. De vil få sin del av rikdommen som viser seg i verden.
Og de får det de ønsker seg, det blir deres tur. Noen tar hensyn, de får noe. De tar sin del til seg, Flyktende som vil ut av de mørke kriker og krokker livet holder dem i, de vil inn i den gode, lyse verden. Mennesker som deler livet, i gode og onde dager, og som leter og lengter etter fred.
Hver gang når vi i kirken feier nattverden skjer nøyaktig det, vi minnes den nære slutten, den bråe enden. Vi går den samme veien: Vi reiser oss, vi går, vi venter, vi tar hensyn, vi deler, vi får.
Enden er nær, men vi våger å reise oss og å dele, for vi vet: i nattverden kommer vi nærmere Guds mål: Guds rike, fredsrike, evighetens rike.
I Jesu kors har Gud vist det store menneskefellesskapet en glimt av denne veien, at det er mulig å gå sammen, å reise seg sammen, at avstand kan overvinnes. I det vi deler brød og vin får vi del i det.
Slik sett er nattverden ikke en hemmelig-mystisk oppskrift, men Guds næringsmiddel for oss, proviant og niste på veien. Håndgripelig. I det vi deler overvinner vi avstand – til vår neste, til det fremmede, til den fremmede.
Gud gir oss, i brød og vin, en niste som vi trenger så sårt, for det er ikke bare lett å overvinne avstand. Det fremmede og den fremmede kan skremme oss. Vi mister troen, vi tror, men fortviler, for alle våre anstrengelser ser ut til å være fåfengt. Verden blir ikke til et bedre sted. Blir den det?
Inn i tvilens øyeblikk får du rakt et stykke brød, et beger vin. - Ikke mye?
Påsken minner oss om at det er nok. Påsken er oppgjør, opp-standelse. Mennesker reiser seg, de begynner å ta de første skrittene, de går med rak rygg. De skynder seg. De vil være en del av fellesskapet. De deler brød og vin, de lengter etter livet – og får se et glimt av Guds mål: Guds rike, fredsrike, evighetens rike.
God påske!
Velkommen til våre gudstjenester og samlinger i påsken:
Palmesøndag 25. mars
Haugerud kirke kl. 11
Temamesse
Prest Svein Helge Rødahl, kantor Ieva Berzina
Kirkekaffe etter gudstjenesten
Skjærtorsdag 29. mars
Haugerud kirke kl. 18
Nattverdgudstjeneste
Prest Heinke Foertsch, diakon Anne Stige Beck og organist Daina Molvika
Kveldsmåltid etter gudstjenesten
Langfredag 30. mars
Haugerud kirke kl. 11
Gudstjeneste på langfredag
Prest Carsten Schuerhoff og organist Daina Molvika
Østre Aker kirke kl. 18
Gudstjeneste på langfredag
Prest Carsten Schuerhoff og organist Daina Molvika
Påskedag 1. april
Østre Aker kirke kl. 7
Høytidsgudstjeneste
Prest Carsten Schuerhoff og kantor Ieva Berzina
Påskefrokost etter gudstjenesten
Haugerud kirke kl. 11
Høytidsgudstjeneste
Prest Svein Helge Rødahl og organist Daina Molvika
Kirkekaffe etter gudstjenesten
Andre påskedag 2. april
Haugerud kirke kl. 17
Påskesalmer minutt for minutt
Prest Carsten Schuerhoff og kantor Ieva Berzina
Kirkekaffe etter salmesangen
Søndag etter påske 8 april
Haugerud kirke kl. 11
Gudstjeneste for små og store
Prest Carsten Schuerhoff og organist Daina Molvika
Søndagsskolen deltar
Kirkekaffe etter gudstjenesten
Østre Aker kirke kl. 11
Høymesse
Prest Heinke Foertsch og kantor Ieva Berzina
Kirkekaffe etter gudstjenesten