2.søndag i advent Luk 21:27-31
Det er andre søndag i advent – og vi nærmer oss jul.
Om drøye to uker skal vi enda engang feire Jesu komme til jorden. Og selv om det er en litt annerledes jul vi kommer til å feire dette året – med strenge regler for avstand og antall – så vil julebudskapet fra Lukasevangeliet være det samme: Gud sendte sin sønn til jorden for å bringe fred og frelse til menneskene!
Dette er julens store og grensesprengende budskap: Gud som kommer så nær som et lite nyfødt barn – så menneskelig og gjenkjennelig.
Men i dag på 2.søndag i advent tar evangelisten Lukas oss enda lenger – for nå er det ikke Jesu fødsel og første komme til jorden det handler om, men den endelige gjenkomsten – når Menneskesønnen skal komme i skyen med stor makt og herlighet.
Mange er opplært til å frykte Jesu gjenkomst. De tenker på den dagen med redsel og usikkerhet. En dyp frykt for ikke å være gode nok eller fromme nok.
De første kristne derimot lengtet etter denne store dagen!
De gledet seg til å se Jesus igjen. Mange av dem hadde fulgt Jesus tett gjennom flere år – og de savnet det nærværet og den tryggheten han ga dem.
Derfor håpte de at han kom tilbake snart for å bringe Guds rike til jorda.
”Komme ditt rike” hadde Jesus lært dem å be. Og sånn ber vi jo også fortsatt..
De første kristne ventet med lengsel på Jesu gjenkomst – og de ba om at det måtte skje snart! Men Jesus vil at de skal være tålmodige. Og han forbereder dem på trengselstiden som skal komme. Men når det skjer skal de rette seg opp og løfte hodet for da er forløsningen og friheten nær.
«Trengselstider» er noe vi også har vært vel kjent med dette året som snart ebber ut. Den verdensomfattende pandemien har snudd alt på hodet for oss – og skapt uro og død og usikkerhet. Mange lengter etter forandring og «forløsning» fra denne bundetheten og nedstengingen som pandemien skaper.
Vi kan også trenge tålmodighet. Vi kan også trenge håpet som denne søndagens prekentekst gir oss. Håpet om at alt – en dag skal bli bra! Vi trenger håp og trygghet både her i hverdagen og håp og trygghet i forhold til de store og evige spørsmålene ved dødens grense – den ytterste dagen som kommer for oss alle!
Jesus bruker et fint bilde for å hjelpe oss til å forstå.
Nemlig bildet av fødselen.
Barnet som skal fødes vet ikke selv hva som kommer. Det må forlater det kjente. Livmorens trygge varme og lyden av morens puls.
Og så – gjennom smerte fødes til livet.
Jesus sammenligner tidens ende med en fødsel. Der også vi må gi avkall på tryggheten – og bare stole på at det går bra til slutt – vi blir satt fri!
En dag skal vi ut i noe helt nytt og annerledes..!
Det er håpets dag! Guds dag – i himmel og på jord!
Salmedikter og prest Eivind Skeie skriver så fint om denne dagen:
Visst skal våren komme
Visst skal jorden bli ny
Visst skal solen flamme
Fra en himmel uten sky
Visst skal noen danse
Visst skal noen le
Visst skal barna klatre
Høyt i livet tre
Så møt med trass den overmakt
Som bryter livet ned
Følg din lengsel mot en dag
Med rettferd og med fred
Våren kommer! Se den store
Frihetsdagen gry:
Alt det gamle byttes ut
Snart blir verden ny!