Ordet ble menneske og tok bolig i blant oss!!
«I begynnelsen var Ordet» – slik begynner evangelisten Johannes sitt juleevangelium. Jesu fødsel – er den moderne tidsregnings begynnelse.
Den varsler noe nytt.
Julen tar oss med til kristentroens begynnelse og vår tidsregnings startpunkt.
Men apostelen Johannes – tar oss enda mye lengre:
Han tar oss med til alle tings begynnelse – selve opphavet – det virkelige år null. Der begynner Johannes sin historie.
Det er en annerledes historie enn den fortelleren Lukas beretter om. Lukas forteller om fødsel og stall og lukten av dyr. Om – Josef og Maria og hyrdene på marken.. Johannes historie er annerledes! Og det er ganske så logisk at det er sånn. Johannes var Jesu nærmeste venn.
Og nettopp derfor var han ingen biografiforfatter – som kunne stille seg utenfor for å gjenfortelle historien. Johannes var for nær – for involvert.
For ham var betydningen av Jesu liv mye viktigere enn historien om Jesu liv.
Det unike og ufattelige – i dette at Gud fra det høye – stiger ned og blir del av det menneskelige. Det var underet for Johannes.
Evighetens inkorporering i det forgjengelige var det han ville fortelle om.
I begynnelsen var ORDET. Ordet – på gresk «Logos».
For jødene hadde ”ordet” sammenheng med skaperordet – det som er beskrevet i 1.Mosebok – da Gud sa – bli lys og det ble lys!
For grekerne – var logos – betegnelsen på tilværelsens innerste logikk og sammenheng. Den formelen ingen kjente fullt ut – verken da eller nå – men som holder alle ting sammen. Logos er kraften som skaper orden i urkaos.
Tilværelsens dypeste hemmelighet.
Logos var hos Gud – og logos var Gud – alt er blitt til ved ham
I ham er livet – og lyset – et lys som skinner i mørket.
Og logos – ordet – ble kjøtt og tok bolig i blant oss.
Eller som det enda mer nøyaktig kan oversettes:
Ordet ble kjøtt og slo opp sitt telt iblant oss…
Det er en morsom liten detalj for oss som lever i en tid der telting for det meste forbindes med spreke fjellturister – eller kule ungdommer på leir og festivalsommer.. Aktive mennesker – alltid på vei videre!
Gudsordet – gudsnærværet – slår opp sitt telt iblant oss – det minner oss om at Gud ikke er en statisk og fastfryst størrelse – som har slått seg ned bak tunge tykke vegger – men at Gudsnærværet er i bevegelse – alltid på vei videre – for at nye mennesker kan nås – og for at vi alle kan bli berørt på nytt – og på nytt..
Johannesevangeliet minner om at Gud er en vandrer – han er mobil og flyttbar og dynamisk..! Det er en spennende side ved gudsbildet – nettopp i vår tid hvor kirken står overfor viktige reformer og fornying.
Kirkens viktigste oppgave – til jul og alle tider i kirkeåret – å levendegjøre og synliggjøre denne gaven som Gud har gitt oss: JESUS KRISTUS!!
Det finns mange måter å gjøre dette på. Og det er viktig at vi er kreative slik Gud selv var kreativ når han gav oss Jesus – Messias – så annerledes enn det som var ventet..
Mange forklaringer og symboler er knyttet til Jesus – for å levendegjøre og synliggjøre ham. Et av de fineste – og som passer nå ved juletid – er bildet av rosen. Ingen blomst tåler mørke og kulde bedre enn rosen.
Den er et varsel om sommer midt i vinterens mørke.
Et fint bilde på Jesus. Han som kommer for å lyse i livets mørkeste dager.
Mange i vår tid snakker om den kristne troens vikende plass i folks liv og bevissthet. Mange bekymrer seg for det.
Det er selvsagt viktig at vi tar ansvar for å bringe budskapet om – ordet som blir kjøtt – Gud som blir menneskelig – videre til vår tids mennesker.
Men Guds gave til oss er at vi skal få lov til å hvile i underet som skjer. Vi skal få hvile i troen på at Gud sover ikke. Gud er tilstede. Gud er mobil og fremtidsrettet. Der vi minst venter det slår han sitt telt opp – og tar bolig – for å gi oss fred og frelse – hvile og godt liv!
Gledelig jul til dere alle!
Rut Ugland
Sogneprest i Bygdøy