Søndag 24. august 2008 ble siste gudstjeneste holdt i den gamle Bøler Kirke. Bygningen var opprinnelig oppført på landbruksutstillingen på Ekeberg i 1958, som en fullskalamodell, tegnet av arkitektene Harald Hille og Odd Kjell Østby, av en «arbeidskirke for de nye drabantbyene». Oslo Småkirkeforening tok initiativ til og bekostet delvis flyttingen. Tusenvis av dugnadstimer ble lagt ned i prosjektet. Midt i dette arbeidet stod daværende prest Leif Martinsen. Forutsetningen var at Bøler skulle få sin soknekirke lenger opp på tomten, og utstillingskirken skulle bli menighetslokaler. Kirken ble innviet 11. september 1960, da som kapell i Oppsal menighet. Etter hvert fikk den påbygd en ny underetasje, med kontorer, ungdomslokaler og etter hvert barnehage. Så sto kirken der i 50 år. Problemet var at den, i påvente av ny kirke, ikke ble vedlikeholdt, og etter hvert var nok bygningen hinsides redning.
Etter avvigslingen ble kirken stående tom en stund. En liten artikkel i Aftenposten Aften fanget blikket til maleren Arne Borring. Etter litt om og men og leting etter rette vedkommende, fikk han til slutt kontakt med bygg- og anleggssjefen i Kirkelig fellesråd i Oslo. Det viste seg at både han og sogneprest Dag Auli syntes det var en god idé å ha noen gående i huset, og i oktober 2008 kunne han og et par kolleger flytte inn, mot løfte om å tømme bygningen på 14 dagers varsel når rivning ble bestemt. Oppholdet trakk ut i tid, og i mer enn et år hadde Borring det som han betegnet som «de beste arbeidsforholdene han noensinne hadde hatt». Lyset på galleriet, under den store nordvendte vindusflaten, ble betegnet som «guddommelig».
Mot slutten av oppholdet fikk Borring i oppdrag å forevige den gamle kirken. Han forteller: «Det vanskelige var å finne et sted der det gikk an både å se hele kirken og komponere noe som kunne fungere som et maleri. Jeg hadde et håp om å ligge i bekken og på den måten få med både bekken og kirken, men da ble kirkeveggen nærmest en barrikade. Det gikk ikke. Det tok tid å finne det rette stedet. Jeg gikk rundt kirken gang etter gang, klatret, også opp på taket på menighetshuset, fikk tilbud om lift for å komme høyere opp. Til slutt fant jeg plassen inne i skogen. Selve bygningen ble malt i et perspektiv, mens de viktigste trærne ble malt i et litt annet perspektiv for å skape den riktige romfølelsen. Avstanden mellom punktene er ikke mer enn 1½meter, ingen vil kunne se det, men det var helt avgjørende for bildet. Jeg begynte å male mens det ennå var snø. Det var en god tid, smeltet snøen, ville skogbunnen bli veldig mørk, og hadde løvet kommet, ville det ikke lenger vært mulig å se kirken. Jeg fikk noen uker ute. Da snøen begynte å smelte, kom det plutselig et nytt snøfall. For meg var det en lykke.»
Maleriet «Kirken i skogen» ble overrakt ved en enkel seremoni i Samfunnshuset rett før jul 2009. Ekstra stas var det at Leif Martinsen kunne være tilstede ved overrekkelsen.
Basert på maleriet lagde Borring et grafisk blad med samme tittel, «Kirken i skogen». Det er laget i et signert og nummerert opplag på 15 eksemplarer, og er innrammet med passepartout og en smal sølvramme. Noen få eksemplarer finnes fortsatt for salg, de koster kr. 2.500, hvorav kr. 500 går til menighetens arbeid. Er du interessert, kontakt enten menigheten (post.boler.oslo@kirken.no) eller Borring gjennom kontaktskjema på hjemmesiden https://www.borring.no Der kan du også se mange andre av Arne Borrings malerier.