Det er adventstid. Vi tenner lys og teller dager. Snart kommer han som vi venter på. Vi har vår tid til å forberede oss, lengte og vente på julehøytiden. For mange er denne tiden travel. Det er pakker som skal ordnes, mat som skal kjøpes og lages, konserter og avslutninger og mye, mye mer.
Nå trykker myndigheten på "stopp-knappen". Igjen må vi holde avstand, unngå å ha for mange nærkontakter. Mye blir avlyst. Mange blir slitne av enda en runde. Mange blir redde.
Midt i alt som er, er det fortsatt advent. Kanskje kan vi ta denne ventetiden litt tilbake? Stoppe litt opp, finne pusten, rytmen og roen som også er her i denne tiden.
Tenn adventslysene hver søndag, og la det ble en stille stund med nærvær og kontakt.
Vi venter på å få feire det lille Jesusbarnet, venter på å feire det lyset som kom til verden for å lyse for oss. Vi venter, med tro, håp og glede fram mot det nye som skal komme.
Mens vi venter kan øve oss i å åpne våre hjerter og ta imot. For Guds rike er her allerede. Gud kommer til alle lengtende mennesker. Til alle som får til det de vil, til alle som i sin lykke har glemt sitt hjerte, til alle som lider og har det vondt. Gud kommer med håp og lys, i vårt mørke. Alt vi har å gjøre er å rydde plass og å ta imot Guds nærvær.
Tenn lys!
Et lys skal brenne
for denne lille jord,
den blanke himmelstjerne
der vi og alle bor.
Må alle dele håpet
så gode ting kan skje.
Må jord og himmel møtes.
Et lys er tent for det.