Veien til orgel
Milkica begynte å spille orgel som voksen, etter å ha utdannet seg som pianist og arbeidet som pianolærer ved Bodø kulturskole. Veien inn i orgelverdenen startet tilfeldig, da hun ble spurt om å akkompagnere elever i en kirkesonate i Bodin kirke. Her fikk hun sitt første møte med instrumentet, og ble raskt fascinert av orglets rike klangverden og mange uttrykksmuligheter.
Kort tid etter startet hun studier i orgel, og oppdaget tidlig en sterk tilknytning til barokkmusikken. Gjennom arbeid med komponister som Dieterich Buxtehude og Johann Sebastian Bach åpnet det seg en ny musikalsk verden. For Milkica opplevdes det som å komme «hjem», å kunne spille i den klangen på det instrumentet den opprinnelig er skrevet for.
Interessen for orgelmusikk går likevel enda lenger tilbake. Som barn i Serbia fikk hun kun høre orgelmusikk via radio og TV, men det gjorde et sterkt inntrykk. Et spesielt minne er da hun forsøkte å spille Johann Sebastian Bachs Toccata og fuga i d-moll på piano
– Faren min kom en gang hjem fra en utenlandsreise med en bunke gamle noter fra et antikvariat, uten å vite at noen av dem faktisk var orgelnoter. Jeg husker at jeg prøvde å spille det på piano, uten egentlig å ha noen forestilling om at jeg en gang i livet skulle komme til å spille det på orgel.
Viktige mentorer og inspirasjon
Gjennom sin utvikling har Milkica hatt flere viktige mentorer. Blant disse er Vidar Vikøren, som introduserte henne for orgelverdenen og barokkrepertoaret, og Inger-Lise Ulsrud, som åpnet døren til nyere orgelmusikk, blant annet gjennom Olivier Messiaen. Hun har også arbeidet med Bjørn Andor Drage i Bodø, og nylig hatt undervisning med den internasjonalt anerkjente organisten Isabelle Demers.
I tillegg trekker hun frem Marie-Claire Alain som et viktig forbilde. Hun finner også inspirasjon i litteratur, og ser på kunnskap og refleksjon som en viktig del av utviklingen som musiker.
En formidlingssterk musikalsk stil
Milkica beskriver sin musikalske stil som uttrykksfull og formidlingssterk, med et tydelig ønske om å berøre.
– For meg handler musikk først og fremst om å nå frem til mennesker. Det er ikke bare det å spille riktig som er viktig, men å åpne noe hos lytteren og skape mening, sier hun.
Dette er særlig viktig i kirkelig sammenheng, hvor musikken ofte er knyttet til livets store øyeblikk. Hun ønsker å være til stede gjennom musikken i både glede og sorg, og bidra med noe som har betydning for den enkelte.
Ønsker for menigheten
Milkica ser frem til å bli en del av menigheten og bidra i gudstjenester, vielser og begravelser. Samtidig har hun et sterkt ønske om å videreutvikle det musikalske livet i kirken.
Hun ønsker å skape konserter, prosjekter og samarbeid som kan samle mennesker på tvers av alder og bakgrunn. Blant planene er å styrke kormiljøet, utvikle samarbeid med kulturskolen og lokale aktører, og invitere både profesjonelle og amatørmusikere til å delta.
Hun vil også løfte frem orgelmusikken gjennom konserter og gjestebesøk fra både norske og internasjonale organister, samt gjøre kirkens instrumenter mer synlige og tilgjengelige, blant annet gjennom bruk av sosiale medier.
En ny rolle med betydning
Som den første kvinnelige organisten hos oss opplever Milkica det som både en ære og et ansvar. Samtidig er det viktigste for henne å gjøre en god jobb, være til stede i musikken og bidra til et levende musikalsk liv i menigheten.
Musikk som berører
Når det gjelder repertoar, står særlig Johann Sebastian Bach og barokkmusikken henne nært. Samtidig arbeider hun også med større verk som Sonata on the 94th Psalm av Julius Reubke og Te Deum av Jeanne Demessieux.
Hun trekkes mot musikk som søker mening og kan løfte perspektivet, musikk som ikke bare er vakker, men som også berører og gir rom for ettertanke.