Her kan du høre og se Burghard spille: https://www.youtube.com/watch?v=J_l8hB-yO50
Samtale med kantor Burghard Wellmann
Kjære Burghard, nå har vi hatt gleden av å ha deg som organist i Vålerenga kirke. Det kjennes vemodig at du skal slutte, samtidig som det er fint å ha vært ditt «finalested» i kirkelig tjeneste. Kan du fortelle litt fra de andre stedene du har vært? Og hvordan hadde det seg egentlig at du valgte Norge?
På skjærtorsdagsgudstjenesten i 1973 spilte jeg orgel for første gang i min hjemkirke i Tyskland. Så, det har blitt nesten 48 år med kirkemusikktjeneste bare avbrutt i ca. to år i studietiden (1979 – 1983).
Etter kirkemusikkeksamen i Tyskland reiste jeg til USA hvor jeg var assistent ett semester i musikkavdelingen på et college. Der ble jeg første gang kjent med håndklokker som siden skulle prege en stor del av mitt yrkesliv som kantor/organist.
Tilbake i Tyskland mottok jeg gjennom mitt studiested, en utlysning til organiststillingen på Otta i Gudbrandsdalen. Utferdstrangen var ikke stillet og jeg søkte stillingen, og det ble 5 år som organist i Sel. I 1988 gikk veien videre til Nittedal hvor jeg var organist i 12 år.
Som kirkemusiker spilte jeg blant annet i mange begravelser. Det gjorde meg spesielt oppmerksom på mennesket og dets forhold til musikk. Samtidig hørte jeg at musikkterapeuter jobber med syke, døende og eldre mennesker. Det ble grunnen til at jeg tok videreutdanning i musikkterapi (1996-98) på musikkhøgskolen i Oslo. Etter hvert ble det musikkterapeutisk arbeid med terminale kreftpasienter og i geriatrien med demens og alderpsykiatri.
Med arbeid som musikkterapeut ble det for mye med en full kantorstilling i Nittedal, så fra 2000 fulgte nesten 21 år som kantor i Kirkelig Fellesråd i Oslo. Fram til august 2013 ble det 13 år i Markus menighet.
Fra september 2013 til januar 2015 fikk jeg så en prosjektstilling for håndklokker i trosopplæring og med personer med utviklingshemming i Oslo domprosti. Fra februar 2015 ble jeg, etter oppfordring fra Vålerenga menighetsråd, vikar for kantor i Vålerenga, og med fast kontrakt fra 01.01.2020.
I løpet av denne tiden ble det et avbrudd i 10 måneder (2017-2018) der jeg jobbet i Torshov og Lilleborg menighet.
Du blir ikke pensjonist på heltid enda?
Fra 2012-2014 tok jeg fotterapiutdanning og i 2016 startet jeg min egen klinikk på Hagan, hvor jeg bor. Dermed var jeg blitt autorisert helsepersonell og kunne jobbe med pasienter en-til-en. Dette hadde jeg allerede ønsket som musikkterapeut, men der ble det etter hvert mer undervisning enn klinisk arbeid. Så svaret er at jeg skal fortsette arbeidet som fotterapeut (i AS) etter at jeg går av som organist.
Håndklokker har vært en viktig del av musikkjobben din. Kan du fortelle litt om det?
Som allerede nevnt har håndklokker preget en stor del av min kantortjeneste. Men, det var lærerne på musikkterapistudiet som oppmuntret og utfordret meg til å bruke klokkeinstrumenter i mitt arbeid som musikkterapeut. Allerede før jeg ble ansatt som kantor i Markus menighet gikk menighetsrådet med på at jeg kunne starte et håndklokkearbeid. Etter hvert kjøpte de et sett med håndklokker (3 oktaver – 37 klokker) og i 2001 startet jeg Håndklokkeensembelet Markusklokker. Ved siden av deltakelse på lokale gudstjenester og konserter har vi hatt en utstrakt konsert- og reisevirksomhet. Høydepunkter var turer til Kristiansund Kirke Kunst Kultur festival (2003), Stockholm (2006) og Dunblane i Skottland (2009). Januar 2011 fikk jeg også reise til Dunblane Cathedral Handbell Ringers i en studiepermisjon. Vi tok imot utlandsbesøk som spilte håndklokker ca annet hvert år, bl.a. fra Tyskland, Finland og Japan. Dessuten holdt vi hele tiden kontakt til USA og vår mentor Alleluia Ringers fra Concordia University i Milwaukee, Wisconsin som kom på Norgesbesøk tre ganger, sist i 2013. Da fikk Markusklokker første gang spille sammen med Alleluia Ringers i et verk skrevet for anledningen av deres dirigent og min venn fra studietiden Dr. John Behnke.
Etter at Markus kirke ble nedlagt i 2013 fikk jeg en prosjektstilling for håndklokker, som nevnt ovenfor. I den forbindelse ble gruppa Klokkeklang, for personer med utviklingshemming, startet i 2014. Den har hele tiden hatt sine øvelser i Vålerenga kirke, så når prosjektstillingen etter hvert opphørte overtok Vålerenga menighet ansvar for Klokkeklang. Her fikk jeg bruke min musikkterapikompetanse i min kantortjeneste. Gruppen Klokkeklang skal jeg fortsette med på frivillig basis etter jeg går av, så på det viset vil jeg beholde tilknytningen til Vålerenga kirke og menighet.
Dette siste året har vi jo hatt ekstra glede av din interesse for klokker. Kan du fortelle litt om det?
Vålerenga kirke har siden gjenåpningen i 1984 hatt et lite klokkespill med 12 klokker i kirketårnet. Helt siden jeg begynte i Vålerenga har jeg som regel spilt et par salmer på det ca. 15 minutter før hver gudstjeneste.
I mars 2020 opplevde vi at all kirkelig aktivitet ble stengt pga koronapandemien. Men klokkespillet kunne fremdeles brukes og det ble på nytt tydelig hva det kunne brukes til og hvor langt det kan høres. Men det trengtes teknisk vedlikehold for å kunne bruke klokkespillet fullt ut. Vålerenga menighet bekostet dette og siden langfredag er det blitt 26 små konserter på ca 15-20 minutter i løpet av 2020. Det ble også en fin måte å bidra musikalsk til barnehagebesøk, som pausemusikk for Vålerenga skoles elever ved skolejubileet og som en del av høytidsringing på juleaften.
For meg ble bruk av klokkespillet en veldig givende oppgave som ga kontakt med mange jeg ellers ikke ville ha møtt. Jeg trivdes godt i dette musikalske grenseland mellom kirka og bydelen, kirkefolk og alle andre.
Andre ting du har lyst til å trekke fram?
Først og fremst vil jeg rette en stor TAKK til alle jeg har møtt gjennom min tid som kantor/organist. Takk for positivitet, all oppmuntring og tilbakemelding på mine musikalske bidrag og takk for overbærenhet når det trengtes.
Spesielt vil jeg takke Vålerenga menighet og alle som jobber og ferdes her. Det er et veldig godt sted å være – og dermed det beste «finalested» jeg kunne få.
Et ekstra stort TAKK til min kantorkollega Marcus André Berg som jeg har hatt veldig godt samarbeid med. Jeg er takknemlig for viktige bidrag han har gitt til at det ble mulig for meg å jobbe i Vålerenga – i to omganger! Den som skal etterfølge meg i kantorstillingen i Vålerenga kan bare glede seg.
«Med himmer’n sjøl te tak» er motto til Vålerenga menighet. Her blir folk sett som den de er. Kirker med «innvendig takhøyde» har alltid vært viktig for meg og noe jeg har lett etter. Tusen takk for alle smil, nikk, hyggelige ord og positiv forventning jeg har møtt på vei inn og ut av Vålerenga kirke fra folk som ferdes i parken.
Jeg vil gjerne dele et vers fra salmen «Om alle mine lemmer var fylt av bare sang» nr. 371 i Norsk Salmebok. Dette er mitt ønske for og min hilsen til folk på Vålerenga:
La livets kilde flyte, så ingen stanser den!
La folkeslag seg fryde mens tiden farer hen!
La lykkes Jesu navn,
så vi vår vei kan finne inn i din faderfavn.
(Petter Dass/Svein Ellingsen)
Flere videoer med klokkespill og håndklokker:
- https://www.youtube.com/watch?v=2CYjAUvor5Q&t=3s- https://www.youtube.com/watch?v=tAJ6s4vTq1Q
- https://www.youtube.com/watch?v=kAnEoOM2Z0I-