De var modige, flinke og jeg så opp til dem og det de fortalte om. Noen år senere får jeg vite at det er en ledig plass i gruppa som skal reise til MYSA i 2012. Jeg er konfirmant, og etter at jeg spent plukket opp telefonen og deretter hastet til det første møtet for reisegruppa, fikk jeg vite at jeg skulle få være med. Det var min tur, endelig var det jeg som skulle få dra til Afrika.
Noen måneder senere blir turen satt på vent. MYSA var ikke like fantastisk som jeg trodde og samarbeidet ble avsluttet. Jeg ble trist, oppgitt og lei meg. Verden er urettferdig og jeg er sint på de få menneskene i MYSA som gjorde at hele samarbeidet måtte stoppe. I etterkant fikk vi tilbud om å være med til Uganda med Strømmestiftelsen, og i november 2012 dro jeg ned sammen med flere andre barn, ungdommer og voksne.
Utrolige og urolige inntrykk
Dagene i Uganda gjorde inntrykk. Jeg har aldri smilt så mye som da vi lekte med barna i Miles2Smiles, og jeg har aldri grått så salte tårer som da vi om natten traff flere gatebarn som hører til prosjektet CRO. Lyset som var blitt tent flere år tidligere, blusset opp og ble til en flamme. Vel hjemme etter en fantastisk reise og noen utrolige og urolige inntrykk, fikk jeg tid og plass til å fortelle om det jeg hadde sett og lært. På Håvåsen hadde jeg lærere
som lot meg fortelle om Uganda og alle menneskene jeg hadde møtt, hjemme viste jeg bilder til alle som ville se, jeg meldte meg inn i Amnesty International og fikk et lederverv der etter bare halvannet år. Det aller, aller beste med etterarbeidet var i midlertid å få være leder på Internasjonalt verksted på Barn er bra!-festivalen i 2012. ammen med de andre barna og ungdommene tilbrakte vi ei uke i et lite klasserom med sang, bastskjørt, dans og sjonglør-baller laget av ris. I tillegg hadde vi internasjonale ACT:NOW-studenter på besøk, fra land som Peru, Bolivia, Uganda, Kenya og Tanzania. Historier ble fortalt og vennskap ble stiftet. Tre av disse vennskapene som i ettertid har betydd mye, er med Faridah, Faith og John. De er alle tre ungdommer det kunne ha gått ordentlig ille med, men som med sterk viljestyrke og hjelp fra organisasjoner som Crisc (KRIK) og CRO kom seg på bena. I dag er de noen av mine største forbilder, og et bevis på hvor viktig arbeidet til Strømmestiftelsen er.
ACT:NOW-student
I 2015 fikk jeg igjen mulighet til å dra til Uganda med Strømmestiftelsen. Denne gang gjennom et engasjement i Internasjonal komité på Vardafjell VGS. Skolen har årlige innsamlingsaksjoner hvor pengene går til CRO og Drucilla, gjennom Strømmestiftelsen. På denne turen, litt over to år siden forrige tur, fikk jeg se andre sider av prosjektene. Særlig hvor viktig arbeid Strømmestiftelsen gjør I hele lokalmiljøer, for både barn, ungdommer og voksne. Igjen gråt jeg ved møter med gatebarn på CRO, og igjen smilte jeg med ungdommene når vi danset og lo dagen etter. På denne turen fikk jeg også møte norske ACT:NOW studenter som jobber i prosjektene i Øst-Afrika. Jeg bestemte meg for at jeg etter videregående skulle søke meg inn som ACT:NOW student selv, og jammen fikk jeg den beste telefonen jeg noen sinne har fått, rett før muntlig eksamen i vår.
I august starter jeg et årstudium i tverrkulturell forståelse og internasjonalt arbeid på Hald Internasjonale Senter. Tema som kultur og tverrkulturell forståelse, bistand og utvikling, bibel, misjon og diakoni, lederutvikling og personlig vekst, samt informasjon, formidling og kommunikasjon står på planen. Som en del av året, skal jeg bo og jobbe sju måneder i Mwanza i Tanzania som ACT:NOW student. Utvekslingen er gjennom Hald og Fredskorpset, og jeg skal jobbe i TAHEA, et av Strømmestiftelsens prosjekter. TAHEA er et spennende prosjekt som jobber for et rettferdig samfunn i Mwanza ved Victoriasjøen. Jeg skal jobbe med å bedre forholdene for barn, ungdom og familier på landsbygda i Tanzania, og oppleve hvordan hverdagen er i en annen kultur. Det blir rett og slett et år av en annen verden.
Glad og spent
Sommerfuglene kribler i magen, og jeg kan ikke vente med å komme i gang. At deltakelse på Barn er bra!-festivalen og en tur til Uganda skulle føre til dette hadde jeg aldri trodd, men jeg er ufattelig glad og spent. Barn er bra!-festivalen og Haugesundkirken, samt Vardafjell VGS og LIV-kurset gjennom KFUK-KFUM, har vært som et springbrett ut i en fantastisk tverrkulturell verden, og jeg er utrolig takknemlig for at jeg får de mulighetene jeg har.
Av Amalie Storesund Olsen
Saken har også stått på trykk i Folk og Kirke