Landvik som kirkested
Landvik kirke ble tidligere like gjerne kalt Hommedal kirke. Hommedal heter prestegjeldet, det har fått navnet etter prestegården.
Første gang en har funnet navnet i skriftlige kilder, er i 1376, da sira Aasulv Gunnarson, prest til "Homadali" nevnes som vitne i forbindelse med giftermål i et rettsdokument.
Men kirkestedet er mye eldre enn det.
Landviks kirker
Vi regner med at der har vært tre kirker på stedet, den ene har avløst den foregående.
Nåværende Landvik kirke ble bygd 1824-25.
Steinkirka
Da den skulle bygges, ble steinkirka fra middelalderen revet. Den var bygd ca 1150-1200. Offisielt ble steinkirka revet fordi den var "brøstfeldig", bl.a. hadde den en sprekk i muren i det nordvestre hjørnet. Menigheten ville heller reparere enn rive. Men geistligheten i alle ledd ønsket ny kirke. Den gamle var også for lite, og til sist gav menigheten etter for øvrighetens ønske.
Stavkirka
Så langt vi vet var ei steinkirke aldri første kirke på et sted. Det var et komplisert bygg som lokale handverkere ikke mestret. Det måtte innførte spesialarbeidere til, samt langsiktig planlegging og god organisering.
Flere steder på Sørlandet, bl.a. i Åseral, har en funnet rester etter enkle stavkirker under nåværende kirker. Dette var de første misjonskirkene.
Grunnen under Landvik kirke er ikke undersøkt. Det er vanskelig uten å rive opp golvet. Der er krypekjeller under kirka, noen steder med et par desimeters klaring, og den er nesten full av stein - det meste ser ut til å være fra den gamle steinkirka.
Under Eide kirke ble det på 1970-tallet funnet sviller som stammer fra ei stavkirke, men den var mer komplisert bygd enn de første stavkirkene.
Hov
I Landvik ser det ut til at kirkene er bygd på et sted der det før var gudehov. Det var en vanlig måte å gjøre det på, kanskje det letta overgangen til en ny religion? I Landvik har en funnet flere heller som arkeologene mener er rester etter steinsettingen på et hov.
Dagens kirke
ble innviet sommeren 1825. Det er ei korskirke, bygd i tømmer i empirestil.
Vi vet ikke hvem som var arkitekt.
Kirka har gjennomgått noen endringer i løpet av mer enn 175 år. Det siste som ble gjort, var å bygge på dåpssakristi og tilbygg for toalett. Det skjedde i 2000 og ble markert samtidig som 175årsjubileet ble feiret.
I dag har den ca 425 sitteplasser, men da må det være en del barn til stede for å få plass til alle.
Det er som regel gudstjeneste annenhver søndag.
Gudstjenestene er normalt svært godt besøkt, med gjennomsnitt 255 deltakere på hovedgudstjenester søndag formiddag.
Hommedal prestegjeld
Så langt en vet, hørte Landvik, Eide og Herefoss sogn til Hommedal. Presten bodde på Hommedal prestegård som ligger ved Landvik kirke. Landvik var hovedkirke, de andre anneks.
I 1875 ble Herefoss skilt fra Hommedal. Prestene hadde klagd på hvor tungvint reisene til Herefoss var, på vinterstid var det på 1800-tallet satt opp gudstjeneste bare hver sjette uke i Herefoss. Dette er litt uvanlig, prestene fikk lønn etter prestegjeldets størrelse, de fleste steder var det sogneprestene som satte seg i mot når det var snakk om deling av prestegjeld.
Tienden til presten fra sognets medlemmer ble i Landvik og Eide betalt i korn, mens fra Herefoss kom tienden i form av smør!
I tillegg til Landvik kirke, har Landvik fra ca 1980 to prekensteder i Østerhus: Arbeidskirka (se egen side) og Bibelskolen.
Dessuten er Landvik forsynt med mange bedehus, på flere er det tradisjon å ha formiddagsmøter på de søndagene det ikke er gudstjeneste i Landvik kirke.
Kirkegårdene
Landvik har to kirkegårder: den nedre (tidl. kalt vestre) ved Landvik kirke og den øvre (tidl. østre) ved Landvik Skole.
Nedre kirkegård har sikkert eksistret så lenge der har vært kirke på stedet. Men kirkegården er utvidet mange ganger, siste gang i 1998.
Øvre kirkegård ble tatt i bruk i 1898 - etter en lang forhistorie der folk i Øvre Landvik ønsket en kirkegård nærmere Øvrebygda. Den er først og fremst brukt av folk derfra og fra området rundt kirkegården.
Hommedal prestegård
Gården har vært brukt til prestegård så langt tilbake som de skriftlige kildene går. Den første er fra 1376, da presten Aasulv Gunnarson ble nevnt å være fra "Homadali". Gården heter Hommedal, og det er litt spesielt at navnet på prestegården har gitt navn til hele prestegjeldet.
Nåværende innhus er fra 1825, bygd da Claudius Martini var sogneprest. Deler av uthuset er fra slutten av 1800-tallet, men det er mye ombygd og påbygd siden dengang.
Fra tidlig på 1950-tallet ble jorda leid bort til Statens Forsøksgård. Denne forsøksgården lå på Kjevik, men måtte flyttes da der skulle bli flyplass i 1947 og Landvik ble stedet den etablerte seg.
Forpakterboligen som ligger på tunet til prestegården, er nå i bruk som menighetskontor.
Prestegårdsanlegget er fredet.