§ 1 Kirkegårdstilhørighet
Avdøde personer innen kommunen kan gravlegges på hvilken som helst av kirkegårdene i kommunen, men fortrinnsvis på den kirkegård de sokner til.
Dette gjelder også selv om avdøde på grunn av sykdom eller alderdom har bodd i en annen kommune mot slutten av livet.
§ 2 Fredningstid og Festetid
Fredningstid for urnegraver er 20 år
Fredningstid for kistegraver er 20 år
Festetid er 20 år ved første gangs feste, deretter 10 år
§ 3 Feste av grav
Når kistegrav tas i bruk er det anledning til å feste en grav ved siden av og etter søknad til kirkelig fellesråd for en tredje grav i tillegg når behovet tilsier det. Disse gravene utgjør da et gravsted.
På urnefelt kan det ikke festes grav ved siden av.
Når festetiden er ute kan gravstedet festes for nye 10 år. Når det er gått 50 år etter siste gravlegging, kan feste ikke fornyes uten etter spesielt samtykke fra kirkelig fellesråd. I god tid før festetiden er ute skal festeren varsles. Er festet ikke fornyet innen 6 måneder etter forfall, faller gravstedet tilbake til kirkegården.
Dersom den ansvarlige eller festerens samtykke til bruk av grav ikke kan innhentes, kan kirkelig fellesråd ta avgjørelse om bruk av grav. Fester plikter å melde adresseforandring.
§ 4 Grav og gravminne
Kirkegårdsbetjeningen vil besørge graven planert og tilsådd etter gravlegging. Montering av gravminne kan tidligst skje 1 måned etter gravlegging av kiste. I mellomtiden ordner kirkegården med et merke hvor avdødes navn settes på.
På nytt festet gravsted plasseres gravminne i bakkant av den graven som er tatt i bruk og blir stående der for godt.
§ 5 Plantefelt
Foran gravminnet er det anledning til å opparbeide et plantefelt i høyde med bakken omkring. Det må ikke være bredere enn gravminnets bredde. Det kan ikke stikke lengre frem enn 70 cm, målt fra gravminnets bakkant. Det kan ikke plantes vekster som overstiger gravminnets høyde eller går utover plantefeltet.
Det er ikke anledning til å bruke faste dekorgjenstander i plantefeltet. Løse dekorgjenstander skal fjernes etter bruk.
Det er anledning til å ramme inn plantefeltet med en kant av delt naturstein som flukter med terrenget omkring.
§ 6 Plantemateriale
Planter, kranser og liknende materialer som brukes ved gravferd eller ved pynting av grav og som ender som avfall, skal i sin helhet være komposterbart.
§ 7 Stell av grav
Enhver gravfester eller den ansvarshavende for frigrav har rett og plikt til å stelle den grav han har ansvaret for. Plantefelt som ikke beplantes og stelles eller tilsåes av den ansvarlige eller festeren, blir tilsådd av kirkegårdsbetjeningen. Kirkelig fellesråd kan besørge årlig planting på grav mot forskuddsbetaling.
§ 8 Gravlegat
Ved innbetaling av et bestemt beløp fra ansvarlig for frigrav eller fester til et gravlegat, vil kirkegårdsmyndighetene overta ansvar for planting og stell av graven. Gravlegatet forvaltes av kirkevergen som legatbestyrer. Det innbetalte beløp med tillegg av renter skal dekke utgiftene til vanlig stell av gravstedet for et fastsatt tidsrom. Det opprettes i hvert enkelt tilfelle en legatavtale.
Gravlegat kan ikke opprettes med lengre varighet enn den foranliggende festetid eller en tilsvarende periode. Dersom det i legatperioden oppstår slike økonomiske forhold at midlene ikke strekker til, skal legatbestyreren gi melding om dette til den ansvarlige eller festeren. Da er det anledning til å øke legatet slik at det varer tiden ut. I motsatt fall vil vedlikeholdet opphøre når midlene er oppbrukt.
Skulle det være midler igjen av legatet når tida er ute, blir disse å anvende av kirkelig fellesråd til alminnelig forskjønnelse av kirkegården.
Gravlegatene forvaltes felles, men legatbestyrer fører eget regnskap for hvert legat som revideres årlig. Det er av legatmidlene anledning til å beregne provisjon for administrasjon og revisjon.
§ 9 Bårerom
Bårerom disponeres av kirkelig fellesråd og skal bare brukes til oppbevaring av døde i tida frem til gravferden. Ingen har adgang uten etter tillatelse. Liksyning kan bare finne sted etter samtykke fra den som sørger for gravferden og er kirkegårdsbetjeningen uvedkommende.
§ 10 Næringsvirksomhet
Næringsdrivende som ønsker å drive virksomhet på kirkegården skal innhente tillatelse fra kirkelig fellesråd. Tillatelsen kan tilbakekalles dersom vedkommende ikke retter seg etter de regler som gjelder. Slik virksomhet kan bare omfatte montering og vedlikehold av gravminner og planting og stell på graver.
Kirkegårdsbetjeningen kan ikke mot godtgjørelse utføre tjenester for private eller næringsdrivende, uten kirkelig fellesråds samtykke. De kan heller ikke engasjere seg i salg av varer eller tjenester som har med kirkegården å gjøre uten fellesrådets samtykke.