Opptrening etter ryggmargsskade
Fysioterapeut Claire Grimble ved sykehuset i Okhaldunga deler her en historie fra hverdagen i Nepal:
23. desember 2017 startet som bare en annen dag for Premi (navnet er forandret) 17 år gammel, som bodde i det avsidesliggende og kuperte Okhaldhunga sammen med familien sin. Det var tidlig lørdagsmorgen, tid for å mate åtte sultne geiter, to kuer og en bøffel. Om vinteren er det mindre gress, så hun klatret opp i et tre for å kutte friske blader. Grenen hun stod på, brakk, og hun falt. Da hun fikk tilbake bevisstheten, kunne hun ikke bevege eller føle beina sine. Hun hadde brukket ryggraden og skadet ryggmargen.
Fire dager senere lånte familien penger til å betale for en jeep som tok henne på til Okhaldhunga sykehus, en dagsreise unna. Etter tre måneders rekonvalesens, betalt ved salg av dyrene sammen med hjelp fra et hjelpefond ved sykehuset, var neste utfordring rehabilitering. Flere måneder ved et rehabiliteringssenter for ryggmargsskadde nær Kathmandu sammen med moren hennes ga henne terapi. Hun fikk styrke i armer og overkropp slik at hun kunne flytte seg selv fra seng til rullestol. Hun lærte også om trykksårpleie og å utføre daglige aktiviteter. I to år gikk alt bra hjemme.
Så rammet en annen tragedie. Hennes astmatiske mor fikk lungebetennelse. De planla å dra til sykehuset neste morgen, men hennes mor døde den natten. Premi var fortvilet. Hun hadde mistet moren sin, sin viktigste omsorgsperson. Hun ble deprimert og sluttet å ta vare på seg selv. Store trykksår utviklet seg på hoftene, baken og bena hennes.
I denne ekstremt sårbare tilstanden fant vårt Rehabiliterings-team henne hjemme i august 2020, seks måneder etter at moren hennes døde. De ordnet overføring til Okhaldunga-sykehuset hvor sårene hennes ble renset og infisert/dødt vev fjernet. Sårene var for dype til å gro av seg selv, så hun tilbrakte et år på et sykehus nær Kathmandu for hudlappoperasjon, denne gangen med hennes yngre bror som omsorgsperson. I mellomtiden hadde faren hennes begynt med dagarbeid, bygging av hus og han leide et lite rom nær sykehuset i Okhaldunga.
Hun dro tilbake til sykehuset i Okhaldunga for en måned med terapi, og flyttet deretter inn i det leide rommet sammen med familien sin i februar 2022. Kort tid etter kom enda et tilbakeslag. Hun fikk feber og sluttet med trykkpleien sin. I løpet av noen dager fikk hun igjen et sår på høyre hofte og måtte lukke sårene gjennom plastikkirurgi. Hun returnerte til Okhaldunga i november etter rådgivning og oppfriskningskurs i egenomsorg.
Nå, fem år etter skaden, har hun det bra! Hun sitter bare korte perioder i rullestolen fordi huden hennes er skjør. Hun jobber hardt med styrken sin og er fast bestemt på å unngå flere trykksår. Hun har en visjon om å drive en engrosbutikk nær sykehuset. Med støtte fra sykehuset i Okhaldungas rehabiliteringsprogram og familien kan dette bli en realitet. Be for Premi og familien hennes. De trenger motstandskraft for dagene som kommer.