Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Det er evangeliet i handling og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet. Diakoni er en del av grunnforståelsen av den kristne tro og en dimensjon ved det å være kirke. Kirken kan ikke bare lære om kjærlighet. Kirkens tro og bekjennelse må erfares og praktiseres. Diakonien er en tjeneste for medmennesker, skaperverket og en tjeneste for Gud.
Alle har behov for å bli møtt med nestekjærlighet og omsorg i glede og sorg. Det må være naturlig og selvfølgelig å dele livets sårbarhet med hverandre og samtale om livsspørsmål og de utfordringer livet gir. Symbolhandlinger og sjelesorg kan være måter å medvirke til hjelp og støtte på.
Den diakonale handlingen kommer blant annet til syne i de relasjonene vi lever i og hvordan vi forvalter jordas ressurser. Godt fellesskap preges av gjensidig omsorg, respekt og ansvar for hverandre. Kirken og menigheten skal medvirke til åpne, trygge og inkluderende fellesskap som består av et mangfold av mennesker med forskjellig kulturell og etnisk tilhørighet, ulik alder, seksuell legning, funksjonsevne, sosial og økonomisk status, familie- og livssituasjon.
Skjev fordeling av ressurser, klimaendringer og overforbruk gir store konsekvenser for hele skaperverket. Naturen og menneskers livsvilkår trues av miljøødeleggelser og urettferdighet. Solidaritet handler om gjensidig samhørighet, ansvar og handling, lokalt og globalt. Kirken må stå sammen med grupper i samfunnet som arbeider for å fremme menneskeverdet og en mer rettferdig verden, som viser alternativer for en bærekraftig forvaltning av skaperverket.