Om bord i Donau denne mørke vinterdagen var det 529 kvinner, menn, babyer, barn, voksne, gamle, syke og friske. Disse menneskene hadde én ting felles. De var jøder, og de skulle utryddes.
Resultatet er velkjent. Rundt 6 millioner europeiske jøder ble myrdet, noe som utgjorde rundt 60% av den jødiske befolkningen i Europa den gangen. Av våre norske jøder ble 773 tilintetgjort, noe som utgjorde 40% av den jødiske befolkningen i Norge. Bare 35 overlevde fangenskapet i Auschwitz.
På Donau var også Fredrikstadmannen Abraham Bernstein. Han jobbet bare 700 meter fra Fredrikstad domkirke, på Stortorvet 7.
Abraham var født i Malmø og kom til Norge i år 1900 som 18-åring. Han ble etter hvert en sentral person i byens idrettsmiljø, og ble regnet som en av Fredrikstad Idrettsforening «ledende menn», som det het den gangen. Han var også kjent som barberer og grunnlegger av Fredrikstad Varemagasin/Glassmagasin, der Fokusgården nå ligger.
Abraham ble arrestert av politiet i Fredrikstad 26.oktober i 1942, og internert i Berg fangeleir. Han ble deportert med Donau en måned senere. Ved ankomst til Auschwitz ble den da 60 år gamle Fredrikstadmannen ført rett i gasskammeret. Eiendommene og de private eiendelene hans ble økonomisk likvidert, og solgt til inntekt for staten. I dag er det eneste fysiske minnet etter Abraham snublesteinen på Stortorvet.
Opptil nylig var det vanlig å se på det norske holocaust utelukkende som en tysk og nazistisk ugjerning. Men de senere årene har dette bildet blitt korrigert av nyere forskning, som viser at jødedeportasjonene ikke ville vært mulig uten norsk deltakelse og samarbeid, og gode nordmenns unnfallenhet og likegyldighet.
Vår jødiske minoritet ble ofre for et folkemord under andre verdenskrig. Men måten å tenke og snakke om jøder på, har dype og lange røtter i norsk og europeisk kultur.
Også i Fredrikstads ellers så stolte historie har jødene vært et uønsket minoritet.
Ifølge Oscar Mendelssohns historieverk om jøder i Norge, var Fredrikstad den første byen i Norge som innførte et generelt forbud mot at jøder fikk bosette seg i byen. Det skjedde 25.april 1682. Loven ble senere opphevet, men gjeninnført i 1738, og da het det: «Det skal være alle fremmede nationer tillatt att maae indflytte til byen og nyde fri Exercitium Religionis efter samme Privilegi Tilhold, dog at Jøder der ikke forstaaes».
Disse dagene foregår det mange minnemarkeringer rundt omkring i landet. I Domkirken ble kjellerkvelden tirsdag 22.november viet temaet: «Det skjedde også her: Holocaust i Norge og Østfold», med forsker Øivind Kopperud fra HL-senteret som innleder.
For heller ikke vi som bor her i Fredrikstad har lov til å glemme hva som skjedde med de norske jødene, eller vårt eget bysbarn Abraham. Det vil for all ettertid være en skamplett.
Samtidig er det en dirrende påminnelse om at vi aldri igjen må la destruktive krefter få fotfeste i byen vår. Sammen må vi kjempe mot alt som vil degradere menneskers verdi på bakgrunn av etnisitet, kultur, legning, funksjonsevne, religiøs tilhørighet eller hudfarge.
For det var dét tankegodset som gjorde Holocaust mulig.