KRISTI HIMMELFARTSDAG – DAGEN FOR HÅPET
40 dager etter påske feirer kirken Kristi himmelfartsdag.
Hvorfor nettopp 40 dager?
I bibelen er førti et hellig tall. Moses var 40 år i ørkenen, på vei mot det hellige land.
Han var også 40 dager og 40 netter på fjellet Sinai hvor han mottok
steintavlene med de 10 bud. Jesus var 40 dager og 40 netter i ørkenen.
Der ble han fristet av djevelen. Som han motstod – blant annet med disse ordene;
«Herren din Gud skal du tilbe og ham alene skal du elske.»
Og endelig – etter oppstandelsen fra korsdøden - var Jesus 40 dager på jorden
før han steg opp til himmelen – Kristi himmelfartsdag.
Det er den dagen vi feirer denne torsdagen – 10 dager før pinse og 40 dager etter påske.
I den gresk ortodokse kirke har de en egen minnemarkering for de gravlagte
nøyaktig 40 dager etter gravferden deres.
Den gresk-ortodokse kirke tenker seg at sjelen – eller det himmelske legeme –
trenger 40 dager på å forlate og ta avskjed med jordelivet.
Jeg liker denne tanken. Og det symbolske ved etterlikningen – slik som med Jesus,
så og med oss. Det tar tid å forlate det kjente og kjære. Det tar tid å ta avskjed.
I denne 40 dagers markeringen lages det også noe som kalles en syndegrøt. Alle som kommer
til kirken på minnemarkeringen spiser en skje av grøten og dermed er de også med å bære den
avdødes synder. Igjen en etterlikning av Jesus; slik han bar folkets synder, bærer vi
hverandres synder. En etterlikning og en påminnelse om Jesu offer. Han bar og vi skal bære.
Mange vil stille spørsmål ved himmelfarten.
Hva er det egentlig det handler om?
Å bli løftet opp og bli borte i en sky?
Det høres ut som noe fra en drøm.
For i drømmer er tyngdekraften opphevet. I drømmer er alt mulig.
Der finnes en som ligner Maria som holder hvite liljer.
Der finnes Jesus hvitkledd og lysende.
Der stiger engler opp og ned på himmelstigen.
Der brenner en tornebusk uten å brenne opp.
I drømmer snus verden på hodet.
Stort blir smått og smått blir stort.
Alt er mulig. Og kanskje også skremmende og stort.
Slik også med troen.
Den kan ikke forklares logisk.
Det er ikke en matematisk formel.
Troen er det som er uforklarlig.
Det er å se mirakler der andre ser alminneligheter.
Det er å knytte seg til, istedenfor å ta avstand fra.
Det er å bli med på en underlig reise gjennom mørke og lys.
Det er å ha håp. Å våge å tro.
På Gud i himmelen. Som kom ned til oss. Som led døden. Som stod opp fra døden.
Som så var 40 nye dager på jorden. Før han igjen steg opp.
Om 10 dager vil han sende ut sin hellige Ånd. Blåse nytt liv i oss jorde-mennesker.
Så vi kan ha håp. Om Guds kjærlighet. Om brennende tornebusker.
Om en kappekledd Maria. Og en lysende Jesus.
La oss be dagens bønn:
Allmektige Gud, du har opphøyet din Sønn Jesus Kristus og satt ham ved din høyre hånd.
Vi ber deg: Gi oss din Ånd, så vi kan forkynne evangeliet for alle folkeslag,
inntil Kristus kommer igjen og gjør alle ting nye,
han som med deg og Den hellige ånd lever og råder,
én sann Gud fra evighet til evighet.
Amen.
God Kristi Himmelfartsdag full av under!
Hilsen fra sokneprest på Rolvsøy, Margaret Snilsberg