Det skjedde i døm da`ene da han keiser Augustus ville at alle mennsker skulle tellas. Det var den første tellinga mens han Kvirinius var høvding i Syria. Og alle måtte dra te by`n slekta kom fra, for å skrive sæ inn.
Han Josef au dro fra by`n Nasaret i Galilea, opp te by`n te David-slekta, som hetter Betlehem og ligger i Judea. Han måtte bli telt der sammen med ho Maria, som han var forlova med og som venta onge.
Mens døm var der, kom tida da ongen sku bli født. Og ho fikk en gutt. Det var den første ongen hennes. Ho tulla`n inn i et tøystøkke og la`n i e fôrkasse, for det var`nte no a`ant sted døm kunne gjøra ta sæ.
Rett bortafor var`e noen gjet`rær som passa sauane sine utte på joLene om natta.Plutselig sto det en engel foran døm, og all hæliheta te Gud lyste opp, og døm ble veldig rædde.
Men engærn sa te døm: «Ikke vær rædde! For jæ har noe å fortelle som gjør alle glade: Det er født en her i byn til han David i da` som kan berje vårs. Han kallas Kristus, Herren! Hvis dere drar for å lete etter`n, så ska dere finne en onge som er tulla inn i et tøystøkke og som ligger oppi e fôrkasse.»
Med en gang detta var sagt, ble himmærn full av englær og døm sang: «Ære være Gud i det høyaste og fred på joLa, blant menn`sker som Gud har glede i!»
Da englane ble borte fra himmærn, sa gjet`rane te hverandre: «Kom så skynnær vi vårs te Betlehem og ser på det som engærn sa!» Døm forta sæ alt døm kunne, og da døm kom fram, fant døm både ho Maria og han Josef, og ongen som lå oppi fôrkassa. Da døm hadde sett det, fortelte døm alt engærn hadde sagt te døm om denna ongen. Alle som hørte det, lurte fært på om det kunne væra sant.
Men ho Maria gjømte alle oLa inni hjertet sitt, og ho gikk og tenkte på døm bæL-lenge etterpå.
Gjet`rane dro tilbake til joLene sinne, og døm takka Gud for alt det døm hadde hørt og sett, som var akkorat det som engærn hadde sagt te døm!
(Forklaring til uttale: Stor L inne i teksten uttales som tjukk L)
Teksten er oversatt og bearbeidet av Magne Aasbrenn og Wenche Mortensen.