Da englene ble tause

Da englene ble tause

Da englene ble tause
og ingen tone klang.
Lå Sønnen helt urørlig
i dødens kalde fang.
I gravens dype stillhet
lød intet skaperord.
Der rådde smertens taushet,
alt håp var tapt på jord.

Da englene holdt pusten
og ingen så Guds smil
sang intet kor i himlen,
de snakket om sin tvil.
Da søkte englehjerter
fortvilet i en bønn:
Kan noen gi oss håpet
og vekke opp Guds sønn?

Guds jubel lød i natten,
og englene fór opp
fra søvn som hadde tatt dem,
”Min Sønn, han er stått opp!
På jorden trengs det engler,
som løfter gleden fram.
Syng jubelsang i verden
som er til pris for Ham!”

Guds kirke synger sammen
rundt om den vide jord,
den nye englesangen,
vi jubler ut i kor:
Du er Oppstanden Herre.
Du er vår salighet.
Vi priser deg av hjertet
i tid og evighet.