Det sier Mary Ann Torp i den frivillige organisasjonen Sorg og Omsorg. Torp som selv jobber som familieterapeut, er en av initiativtakerne til det nye tilbudet: Kafé Sorg og Omsorg – en kafé for alle som har mistet noen.
- Ofte må det ha gått noen måneder siden tapet før man kan delta i en gruppe. På sorgkafé betyr det ingenting om tapet skjedde i går eller for to år siden, fortsetter Torp.
Kafeen skal være et sted hvor de som kommer skal føle seg trygge. Et sted der de kan snakke om tap med erfarne gruppeledere fra Sorg og Omsorg, eller med andre i samme situasjon.
- En løs og grei tone
- Vi ønsker å holde en løs og grei tone. Kanskje lederne må styre samtalen først, men etter hvert håper jeg at den vil flyte fritt mellom deltakerne. Er det noen som bærer på veldig tung materie, er det også mulig å snakke med en leder på egen hånd, forklarer Torp.
Kafeen holdes i Kirkens hus siste torsdag hver måned fra kl. 18.00-20.00, med oppstart 26. januar. Tilbudet, som er et samarbeid med Frivillighetssentralen og Den norske kirke, er gratis.
Torp, som selv har lang fartstid innen helsevesenet, har vært frivillig i Sorg og Omsorg i mange år.
Ønsker å stille opp for andre
- Det er veldig spennende, synes jeg. Jeg har også selv opplevd å miste en sønn for 20 år siden. Så jeg ønsker å stille opp for andre.
De fleste andre frivillige i organisasjonen har også en helsefaglig bakgrunn. Noen av dem har også opplevd tap – og det å komme seg igjennom sorgen – selv.
Sorg og Omsorg arrangerer også sorggrupper, da for mennesker som gjerne befinner seg i noen lunde lik livssituasjon.
- Mange er redde for å «mase»
- Det kan være enker/enkemenn 60 +, enker/enkemenn 20-60, foreldre som har mistet små barn eller foreldre som har mistet større barn. Noen ganger kan det være mer blandete grupper av mennesker som har mistet en nær og kjær, forteller den engasjerte gruppelederen.
Torp forteller om gode tilbakemeldinger fra gruppedeltakerne. Og at flere gjennom tilbudet gradvis mestrer hverdagen sin bedre.
- Mange i sorg er så redde for å «mase» om det de gjennomgår til omgivelsene. Noen opplever også avvisning. I gruppene kan vi snakke om alt – ofte med humor. Det å kunne snakke med noen som har kjent på det samme, er meget god forebygging av mental uhelse.