Av Kristin Oremo
Da jeg leste om skolehistorie på lærerskolen, kunne jeg krydre lesningen med dagboknotater fra min oldemor, som elsket når omgangsskolelæreren kom. Læreren bodde hos dem, og alle barna i bygda kom for å ha skole i stuen deres mens han var der. En annen av mine forfedre var en slik omreisende lærer. Hjemme hadde vi skrin og krakker laget en gang for lenge siden av barnehender på sløyden, og navneduker og prøvelapper som var brodert og sydd av jentene.
I dag er det selvsagt at alle barn i Norge går på skole, men det var kirken og reformasjonen som banet vei for at både fattige og rike skulle få gå på skole. Innholdet i skolen bar først preg av at man lærte å lese for å kunne lese Bibelen og lære katekismen, men kan man lese, kan man også lese aviser, bøker, brev og juridiske dokumenter.
Skolestuen representerer folkeopplysning og samfunnsbygging på sitt beste. Men mange har nok også sittet i en skolestue eller klasserom om ønsket seg ut og langt vekk. Derfor kom jeg på at jeg ville lage “escape-room" i den gamle skolestuen på Slettebø. Av respekt for antikvitetene som alt er i museumsrommet, har jeg tatt utgangspunkt i egne ting, noen gamle, og noen nylaget i gammel stil. Kunnskap som var selvsagt for barn før, kan utforskes og være en gåte for barn nå.
Jeg håper vi kan ha 2 grupper i skolestuen samtidig. En for barn i alderen 1-4 klasse og en for barn i alderen 5-7 klasse. Hvert “escspe-room” består av en oppgave der løsningen blir en “nøkkel” inn til et skrin, i skrinet er det en ny oppgave som gir “nøkkel” til neste skrin, og løsningen på den oppgaven gir “nøkkelenen” ut. Barna blir på ingen måte låst inne i skolestuen, men ideen er at man må utforske og problemløse for å finne “nøkkelen” ut. Den gammeldagse søndagsskolen med flanellografen vil fortsatt være en del av innholdet i skolestuen på Sommer på Slettebø, ikke for å minne om indoktrinering, men heller for utforskning, undring og opplysning.