Av Stine Wium Jakobsen
Kvelden ble åpnet av daglig leder i Egersund menighet, som ønsket publikum velkommen før Klippenberg tok salen med gjennom en historie der religion, politikk, kongemakt og samfunnsutvikling var tett vevd sammen.
Kong Knut og en mulig forbindelse til St. Svithun
En av de sentrale skikkelsene i foredraget var Knut den mektige. Han var konge av England, Danmark og Norge, og i 1028 kom han til Norge med en flåte på 50 skip. Olav Haraldsson måtte flykte, og Knut ble norsk konge.
Klippenberg fortalte om Knuts ferd langs norskekysten og trakk fram Egersund, eller Eikundassund, som et mulig viktig punkt i historien om St. Svithun.
Ifølge Klippenbergs teori kan en relikvie av St. Svithun ha blitt gitt videre til en lokal stormann i forbindelse med Knuts ferd. Dette kan være en mulig forklaring på hvordan relikvier knyttet til den engelske helgenen senere fikk en plass i Stavanger.
Her er det viktig å skille mellom det som er historisk dokumentert, og Klippenbergs egen tolkning av kildematerialet. Relikvier hadde imidlertid en helt spesiell betydning i middelalderen. De var religiøse gjenstander, men kunne samtidig være uttrykk for status, prestisje og politiske forbindelser.
St. Svithun skulle senere bli tett knyttet til Stavanger, der domkirken ble viet til helgenen fra Winchester.
Egersund som pilegrimssted
Også Egersund hadde en plass i den middelalderske pilegrimshistorien.
Klippenberg fortalte om Lavranskapellet, som skal ha vært ett av de kongelige kapellene langs kysten, og om Egersunds rolle som stoppested på veien nordover mot Nidaros.
I dag minner en milestein utenfor Egersund kirke om Egersunds plass ved starten av Kystpilegrimsleia mot Nidaros. På steinen står det 1064 kilometer til Trondheim.
Pilegrimsreiser til hellige steder fikk stor betydning i middelalderen, og Olav den helliges grav i Nidaros ble Norges mest kjente valfartssted.
Klippenberg trakk også fram historiske spor etter Lavranskapellet. Blant annet skal biskop Hoskuld ha omtalt hvordan han søkte tilflukt i ruinene av en steinkirke. Stein som antas å kunne stamme fra kapellet, skal senere ha blitt gjenbrukt i bygninger i området.
Olav Haraldsson – fra konge til helgen
En av foredragets viktigste personer var naturlig nok Olav Haraldsson.
Olav ble konge i Norge, men møtte betydelig motstand. Da Knut den mektige tok kontroll over landet i 1028, måtte Olav flykte. To år senere forsøkte han å gjenvinne kongemakten, men 29. juli 1030 falt han i slaget på Stiklestad.
Det som skjedde etter hans død, skulle imidlertid forandre Olavs plass i norsk historie.
Fortellinger om mirakler begynte å knytte seg til graven hans, og året etter slaget ble Olav helligkåret. Helgenens kropp ble senere lagt i et skrin, og graven i Nidaros utviklet seg til et av middelalderens viktigste pilegrimsmål i Nord-Europa.
Slik ble en konge som hadde møtt motstand i sin levetid, etter hvert stående som Norges evige konge og landets fremste helgen.
Tore Hund – fra motstander til en del av historien
Også Tore Hund fikk en sentral plass i fortellingen.
Tore var en av lederne for bondehæren som møtte Olav på Stiklestad, sammen med blant andre Kalv Arnesson og Hårek fra Tjøtta. Ifølge tradisjonen var Tore Hund en av dem som drepte kongen. At Tore var involvert i Olavs død, er også omtalt i det samtidige diktet Erfidrápa av skalden Sigvat.
Klippenberg trakk fram hvordan historien om Tore Hund også kunne ses i lys av den kristne utviklingen som fulgte etter Stiklestad. I foredraget fortalte han om tradisjonen om at Tore senere foretok pilegrimsreiser til Roma og Jerusalem for å gjøre bot.
Dermed ble Tore Hund en interessant kontrast til Olav: mannen som hadde stått på motsatt side av kongen ved Stiklestad, ble i fortellingen også knyttet til den kristne pilegrimstradisjonen som vokste fram etter Olavs død.
Helgenkult og kongemakt
Olavs helgenstatus fikk ikke bare religiøs betydning. Den fikk også politiske konsekvenser.
Når Olav ble Norges helgen og «evige konge», ble fortellingen om ham en viktig del av hvordan senere konger kunne knytte seg til norsk kongemakt og kristen tradisjon. Nidaros ble samtidig et stadig viktigere religiøst sentrum.
Knut den mektige, som hadde vært Olavs motstander, måtte også forholde seg til den nye helgenkulten dersom hans makt i Norge skulle ha legitimitet.
Dermed viser historien hvordan religion og politikk kunne gripe inn i hverandre på måter som kan være vanskelige å skille fra hverandre i middelalderen.
Mirakler som middelalderens markedsføring
Nidaros vokste etter hvert fram som et viktig pilegrimsmål. Fortellingene om mirakler knyttet til Olav ble en del av denne utviklingen.
Mirakelfortellingene kunne fortelle pilegrimer at helgenen fortsatt hadde kraft, samtidig som de bidro til å gjøre stedet rundt graven hans attraktivt for reisende.
Pilegrimer betydde også økonomisk aktivitet. De måtte spise, overnatte og handle underveis, og pilegrimstrafikken kunne derfor bidra til utviklingen av byer og religiøse sentra.
Da pilegrimstiden tok slutt
Den katolske pilegrimskulturen fikk en kraftig tilbakegang med reformasjonen på 1500-tallet. Den lutherske kirken tok avstand fra pilegrimsvesenet og helgendyrkelsen, og pilegrimsvandringene til Nidaros mistet sin tidligere betydning.
Men sporene etter middelalderens pilegrimstradisjon finnes fortsatt.
I dag går pilegrimsleden igjen gjennom landskapet, og historien om steder som Egersund, Stavanger og Nidaros er fortsatt en viktig del av fortellingen om hvordan kristendommen fikk fotfeste i Norge.
Mange spørsmål fra salen
Etter foredraget var det tydelig at historien hadde vekket både nysgjerrighet og engasjement blant publikum. Det ble en innholdsrik spørsmålsrunde, der flere fikk anledning til å spørre Klippenberg videre om personer, steder og hendelser fra historien han nettopp hadde tatt salen gjennom.
Samtalen ga også rom for å gå nærmere inn på flere av de historiske sporene og teoriene som var blitt presentert gjennom kvelden.
Til slutt takket Elin Wood Arnt Olav Klippenberg for en spennende og innholdsrik kveld. Som en hyggelig avslutning på kvelden fikk han også overrakt en blomsterbukett som takk for besøket.
Historien som fortsatt ligger under oss
Gjennom foredraget tegnet Klippenberg et bilde av en tid der religion, politikk og samfunn var tett sammenvevd.
Relikvier kunne være hellige gjenstander, men også symboler på status og forbindelser. Helgener kunne få en betydning langt utover det religiøse. Pilegrimer kunne bidra til både religiøs og økonomisk vekst. Og steder som Egersund, Stavanger og Nidaros fikk en betydning som fortsatt kan spores i landskapet rundt oss.
Fra vikingenes verden, via kristningen av Norge og framveksten av helgenkulten, gikk veien videre til pilegrimene som vandret mot Nidaros.
Og kanskje er det nettopp det som gjør denne historien så fascinerende: Den handler ikke bare om en fjern middelalder, men om mennesker, steder og fortellinger som fortsatt setter spor i landskapet vårt – og i historien om hvem vi er.
Neste kulturkveld
Neste kulturkveld i Egersund kirke blir torsdag 5. november kl. 19:30, med journalist og USA-kjenner Sigrid Rege Gårdsvoll. Hun skal snakke om «Riket, makten og æren – Donald Trump og de kristne som elsker ham».
Dette blir en kveld for å lytte, lære og få nye perspektiver på møtet mellom tro, politikk og samfunn – uansett hvilket politisk ståsted man selv har. Velkommen til en åpen og interessant kveld med rom for både refleksjon og samtale!