Av Elin Wood
Det begynte med barnesangkveld torsdag 27. august. Kirken var fylt av barnestemmer, liv og glede. Sammen med Ravn, Elsa mus og katten Kim sang vi oss gjennom kjente barnesanger. Kirkerommet var som så ofte: Et sted for fellesskap, glede og liv.
Så kom fredagsmorgenen. Vi fikk meldingen om Hans Majestet Kong Haralds V bortgang. Beskjeden gikk ut til hele landet og ble mottatt med sorg. Kong Harald som har vært Norges konge siden 1991, og som har vært den eneste kongen en egentlig har kjent. I Egersund kirke ble det som så mange andre steder raskt lagt til rette for at mennesker kunne komme sammen også i sorgen. En kondolanseprotokoll ble lagt frem i kirken, og folk strømmet til for å skrive en siste hilsen. Noen etter å ha lagt blomster ved foten av losen.
Regnbuemessen i en annerledes ramme
Lørdag formiddag skulle Egersund kirke fylles av farger, sang og kjærlighet. Å ha mistet kong Harald bare et døgn tidligere gjorde at regnbuemessen fikk en helt annen ramme enn noen hadde sett for seg da den ble planlagt. Kongens egne ord om Norge og nordmenn, fra kongeparets hagefest i Slottsparken 2016, gav en naturlig og selvsagt inngang. Fremsatt av Paal Christian Mossin Gjøen.
«Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.»
Ordene fikk en helt egen klang i Egersund kirke denne lørdagen. Regnbuemessen ble dermed ikke en feiring løsrevet fra det som hadde skjedd. Den ble også en stund hvor vi fikk kjenne på betydningen av et samfunn der mennesker skal kunne være seg selv og å høre til. Et samfunn der kjærlighet ikke skal gi grunn til å stå utenfor fellesskapet. Hans Majestet Kong Harald sa det så enkelt. Det var sterkt å sitte med disse ordene i bakhodet mens vi sang, ba og delte felleskap i kirkerommet. Sorgen over kongens død og gleden over kjærlighetens mangfold ble ikke motsetninger. De fikk eksistere side om side. Slik livet nettopp er. Vi kan sørge og samtidig håpe. Vi kan savne og samtidig feire. Vi kan være ulike og likevel høre sammen.
Paraden som skulle fulgt etter messen, ble avlyst. Dermed ble det ekstra tid til kirkekaffe, samtaler og å skrive en hilsen i kondolanseprotokollen. Denne dagen gjorde den muligheten, godt. Christiane Krahner ledet oss trygt, mens det var diakon Siri J. Johannesen som holdt en sterk, rørende og varm preken. Trine Uthaug og Beth Elin Byberg bidro med vakker musikk. Diakon Annette Skau-Solbakken og undertegnede medvirket også med lesning. Takket alle som var til stede ble dette et stort og betydningsfullt fellesskap.
Oppstart til konfirmanttiden
Senere samme dag var gjennomsnittsalderen sunket i gruppen som fylte kirken. Rundt 80 konfirmanter var samlet til sin første samling - deres «kick off» for konfirmanttiden. Konfirmantene skal begynne på et år som vil handle om tro, tvil, spørsmål, fellesskap og livet, glede og delte minner. Forhåpentligvis flest gode. Også dette samværet ble preget av kongens død. Blant postene på samlingen var det mulig å skrive en bønn og en hilsen til kong Harald. Det ble en fin oppstart og også påminnelse om at kirken følger mennesker gjennom hele livet. Fra barnas første møte med kirken, gjennom ungdomstiden og videre inn i voksenlivet - og ikke minst når livet blir vanskelig og vi trenger et sted å sørge sammen.
En søndag for sorgen
Søndag var det tid for sørgegudstjeneste i Egersund kirke. Det ble også en varm og viktig stund. Å få hvile i Egersund Mandsangssforening, solist Camilla Myrås og Beth Elin Byberg musikalske bidrag gav hjertet ro. Ordfører Anja bidro med nære, varme ord, og prost Ingun Stokstad loset oss trygt og trakk frem det «vi» som rommer alle, i sin preken. Sorgen etter kong Harald fikk, gjennom helgen, et varmende rom. Sorg trenger rom og tid. Den trenger ord, men også stillhet. Den trenger musikk, bønner og mennesker å dele felleskap med.
«Takk for alt, kong Harald»
Kong Harald ble for mange et symbol på det norske fellesskapet. Han har vært konge i en tid med store samfunnsendringer, men han var samtidig kjent for sin varme, nærhet og evne til å møte mennesker med respekt. I en tid hvor mye kan oppleves splittende, var han en konge som ofte snakket om at vi må ta vare på hverandre. Han minnet oss om at Norge består av mennesker med ulike liv, historier, tro, bakgrunn og erfaringer. Det er kanskje også derfor sorgen blir så synlig når han nå er borte.
Vi minnes i takk den kongen Harald var, samtidig som vi knytter håp til vår nye konge. Frem til gravferden onsdag 9. september er det fortsatt mulig å skrive en siste hilsen til kongefamilien i kondolanseprotokollen. Protokollen vil være tilgjengelig i Egersund kirke.
Fra kongens begravelse til Gaza
Det er et sterkt sammenfall at bare én dag etter kong Haralds begravelse, torsdag 10. september, skal Egersund kirke igjen fylles av mennesker - denne gangen til et foredrag med Kjetil Lillesæter som er NRKs stemme i «tro, håp og Lillesæter» Tittelen på hans foredrag er: «Velkommen til Gaza - om hverdagsliv og gjestfrihet før krigen, og situasjonen nå.»
Det kan kanskje virke som et stort sprang - fra sorg over vår egen konge til krigens virkelighet i Gaza. Men kanskje er ikke avstanden så stor likevel. For de siste dagene har minnet oss om hvor viktig fred, fellesskap og menneskeverd er. Vi har fått kjenne på hva det betyr å miste en person som har vært en del av vår felles historie. Samtidig vet vi at det finnes mennesker andre steder i verden som hver eneste dag lever med tap, frykt, krig og utrygghet. Når Kjetil Lillesæter kommer til Egersund kirke dagen etter kong Haralds begravelse, blir det derfor også en anledning til å løfte blikket. Fra vår egen sorg til andres lidelse. Fra det nære til det globale. Fra det vi er forskånet for, til det andre mennesker må leve med. Kanskje er dette noe av kirkens viktigste oppgave: Å hjelpe oss til å se både det som er nært og det som er langt borte. Å sørge sammen. Å glede seg sammen. Å kjempe for menneskeverd. Å åpne dørene. Og å holde fast ved håpet.
Vi minnes kong Harald i takk
For livet han levde, for oppgaven han bar og for det fellesskapet han var en del av. Og vi ber om fred - for vårt eget land, for kongefamilien og for alle mennesker som lever med krig, tap og utrygghet.
«Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn.» Matt 5, 9