Når noe virker for utrolig sier vi ofte at vi ikke tror det før vi får se det. Men i dag handler det om at vi ikke tror det før vi gjør (utfører) det. «Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som består», sa Jesus. Hva slags mat er det? Er det i det hele tatt noe som består? Tar ikke alt slutt?
Kjærligheten tar aldri slutt, står det i 1.Korinterbrev. Er det vår erfaring? For noen ganger virker det som kjærlighet tar slutt. Ektefeller går i fra hverandre. Søsken slutter å snakke sammen, ofte pga en arvetvist. Livet skjer.
Vi snakket nettopp med konfirmantene våre om tro. Mange trodde fremdeles på kjærligheten og godt er det. Noen trodde på Gud. Andre trodde ikke på Gud. Men av de som ikke trodde på Gud var det flere som trodde Gud elsket alle.
Det finnes noe vi mennesker trenger å tro uansett.
Folket som lette etter Jesus trengte å tro at han var den profeten de ventet på, han som skulle befri dem fra fiendemakten, kongen det var profetert om. Han hadde nettopp mettet 5000 ved hjelp av to fisker og fem brød.
Det var tent en ny forventning i dem. Et håp. Kanskje til og med en tro.
Men når de endelig finner Jesus vil ikke Jesus være den folket vil tro på. Han vil ikke være kongen som skal kjempe med vold mot romerne. Han vil ikke være en «quick fix» på sulten deres. Han vil være den som gir verden liv, han vil være selve livet, for det er det han er.
Men er det ham vi leter etter? Er det ham vi trenger? Hva er det vi trenger og hva trenger vi å tro?
Når jeg er misfornøyd med meg selv og bare er sur og trøtt trenger jeg å tro at noen våger elske meg likevel.
Når jeg søker og søker på jobber og ingen vil ha meg, trenger jeg å tro at det finnes noen som aldri gir opp troen på meg.
Når jeg skal gjennom vanskelige dager eller oppgaver trenger jeg å tro at noen går sammen med meg.
Når jeg er redd, trenger jeg å tro at noen forstår.
Når jeg står overfor døden, andres eller min egen, trenger jeg å tro at det finnes et liv som strekker seg utover dette livet.
«Tro på ham som Gud har sendt», sa Jesus til folket. Men det er ikke lett når forventningene ikke stemmer med virkeligheten. Når man forventer en konge, kommer det en tjener. Når man forventer en som svinger sverd, kommer det en som overgir seg til andres sverd. Når man forventer brød og helse kommer en som hevder at han selv er brødet og livet.
Kan ikke Gud bare fylle de hulrommene vi faktisk har og være den vi trenger?
Litt senere i Johannes evangeliet enn det kapittelet vi leste fra i stad forbereder Jesus disiplene på at han skal dø, og han begynner på en veldig lang tale. Det virker som han må få sagt alt han ikke har sagt før - hjelpe disiplene så de forstår og ikke gir opp, så de holder fast og ikke mister motet - : «La ikke hjertet bli grepet av angst», sier Jesus til dem, «-ikke når dere møter sorg og fortvilelse, ikke når livet går dere imot, ikke når dere skjønner mindre enn minst, ikke når dere selv svikter. Ha tro. Jeg kommer tilbake og tar dere til meg. Stol på det. Og dit jeg går veit dere veien.»
Disippelen Tomas spør: Men hvor går du hen? Vi veit jo ikke det. Hvordan kan vi da vite veien?
Jesus svarer: Jeg ER veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.
Vi spør: Er det ingen annen vei? Bare èn vei? Så ekskluderende, så bastant?
Vi tilbys så mange ulike veier. Og samtidig får vi høre hvor viktig det er at vi finner vår egen vei. Reklamen forkynner: «Prøv dette, så blir du slankere. Mediter. Tren. Finn din indre ro.» Og alt dette kan være vel og bra. Men èn ting er hva reklamen forteller oss at vi trenger. En annen ting er hva vi egentlig søker. Og hvor tror vi at vi finner det vi leter etter?
Når Jesus sa at han er veien, sannheten og livet, hva slags spørsmål er det han svarer på?
Tomas spurte etter en vei å gå. Jesus peker på seg selv og sier: «Her er veien. Jeg er veien.» Folket spurte etter brød og Jesus sa «Jeg er livets brød». Jeg er alt det du trenger. Du skal slippe å lete mer.
«Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste», sa Jesus. Det er vel egentlig bare en måte å finne ut om det er sant, og det er å begynne å leve som om vi tror det. Teste det ut. Be. Søke Jesus. Lese i Bibelen. Spørre hverandre hva ting betyr. Ta imot Guds kjærlighet. Ta imot dåpens og nattverdens gaver. Hungre og tørste etter rettferdighet. Leve som om vi tror. For vi tror det ikke før vi gjør det.