Glassmaleri: Jesus blir født.
Maleriet har mange jordfarger i seg, men også det blå himmellyset har fått plass. Barnet som forbinder jord og himmel er født. Men du så enkelt Gud valgte å komme. Han kom som et forsvarsløst barn og la seg på et jordgulv.
Maria og Josef er sikkert fulle av håp og drømmer der de står og beundrer det lille barnet sitt. De lever som et okkupert folk, fattige og uten mange rettigheter. Kanskje håper de at barnet kommer for å gjenopprette rettferdigheten på jorda.
Det står også en gjeter og ser på barnet. Bildet som synes her på nettsiden vises ikke i sin hele lengde. Det var ikke mulig å legge det ut på den måten. Kom til kirken og se i stedet!
Gjeteren finner det han ble fortalt at han skulle finne, et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.
La oss et øyeblikk stille oss på gjeterens plass, forestille oss at vi er en av dem som er lavest på rangstigen og ikke har noen status. Folk ser på oss som uærlige, og vi lukter vondt. Sammen med de andre gjeterne har vi nettopp sett og hørt en hærskare av engler synge Guds pris. Vi har blitt anerkjent av Gud selv som gode nok til å delta i hans store frelsesplan.
Når Jesus senere sammenligner seg med en gjeter, setter han seg selv nederst på rangstigen. Jesus ble født som en av verdens fattigste. Han levde et liv i enkelhet og kaller oss til å følge i hans spor. Det enkle livet er ofte noe vi tenker vi ikke trenger. Men kanskje gir det en ny frihet om vi våger å gi slipp på alle tingene?
Knut Grønvik skriver slik om et enklere liv:
«Vi lever i en tid som lesser oss ned. Våre fotspor på jorden er blitt tunge og store. Vi tråkker ned den fattiges åker, tømmer havet og ødelegger jorden. Forbrukerkulturen frir til vår frykt og vår grådighet. Den spiser seg inn i vårt selvbilde med sine lokkedrømmer. Den fyller vår tid med inntrykk og tapper den for nærvær. Vi forføres til å bekjenne at det er det vi eier som gir livet. Vi tror på pengene og trøster oss med Gud.
Å leve enklere vil si å la de første ting komme først. Det er å ikke nøye seg med det som er for lite. Vi kalles til å gi slipp på de små trygghetene for den store, på det overfladiske for det som består.
Enkelhet er en langsom avskallingsprosess – rundt en kjerne av glede. Når skallene brister, vil det smake av tap og død. Men den som mister sitt liv, skal finne det.»
Til ettertanke:
Gjeterens stav kan være et symbol på en støttestav eller en ledestav. Når trenger vi en støttestav? Når trenger vi en ledestav?
Staven ledet gjeteren til barnet. Når har vi blitt ledet til å ta nye valg eller til å se nye muligheter?
Maria og Josef ser med håp på barnet. Hvor finner vi håp?
Bønn
Stillheten rår,
jorden holder pusten
og venter på at du,-
Skapelsens Herre,
skal vende tilbake.
Vår jord tilhører deg,
den er ditt hjem.
Markens blomster bøyer seg
i månelysets kjølige bris.
Det er mørke og natt
og vi venter din hjemkomst.
Davids by åpner seg
for slektens store kongesønn.
Betlehem er som i drømme,
barnet sover på Marias arm.
Byens sønn er kommet tilbake.
Min kropp, mitt hjerte, mitt blod
ble til ved din makts under.
I natt faller min sjel til ro,
for du kommer til meg.
Jeg tilhører deg.
Mitt hjerte er ditt hjem.
Fra Kina.