Det summer av liv i Bogafjell kirke. Denne uka har 9åringene vært innom, og ACT lederne har fått en velfortjent takk for innsatsen i konfirmantåret. Pinsen står for døren, kirkens egen bursdag, der vi feirer at Den hellige ånd ble sendt for å binde mennesker sammen og gjøre Guds kjærlighet levende for oss. Nettopp i tide til denne høytiden har alt i det store, åpne kirkerommet vårt funnet sin faste plass. Hvis du tror at elementene på alteret plasseres tilfeldig, må du tro om igjen. Bak hver eneste plassering ligger det dype tanker og én helt eksepsjonell historie.
Raseriet som ikke brant opp
– Vi må nesten begynne med det velkjente treikonet som har sin faste plass på det framskutte nattverdsalteret, sier sokneprest Torstein og smiler entusiastisk. Han løfter opp det vakre, 3D-utskåret hodet av Kristus med tornekrone, laget av ett enkelt trestykke fra Betlehem. Ikonet er en gave fra ei i menigheten, men veien til alteret var dramatisk.
– Hun kjøpte det til seg selv i Israel. Men så kom det en dag i livet hennes preget av dyp krise, vrede og affekt. I et øyeblikk av rent raseri kastet hun hele treikonet rett inn i det brennende peisbålet hjemme. Men vet du hva? Det ville ikke brenne! For henne ble dette en rystende og sterk påminnelse: Jesus hadde ikke gitt henne opp. Uansett hvor sint eller ødelagt hun følte seg, stod Han fast. Hun opplevde en tydelig tiltale om at dette ikonet hørte til her i kirkerommet.
Torstein forklarer at ikonet har fått fast plass på prestens venstre side av alteret (menighetens høyre). Det er det en helt spesiell liturgisk grunn til: – Tradisjonelt symboliserer venstresiden den røveren på korset som raste mot Jesus og avviste ham. Ved å plassere det tornekronede Kristi hode akkurat her, poengterer vi at Jesus står støtt midt i menneskers mørke, tvil og raseri. Han tåler bålet vårt. Og som i pinsen, der Ånden kom som ildtunger for å rense og gi nytt liv, fortærer ikke denne ilden oss, men den forvandler oss og sier: "Kirka er ditt hjem!".
Den hellige symmetrien
På den andre siden av det framskutte alteret (prestens høyre, menighetens venstre) står et like velkjent element, det lille korset. Dette er Dismas’ kors, den andre røveren som ba til Jesus da de begge hang på Golgata. – Dermed er det framskutte alteret nydelig tredelt, forklarer Torstein. – Vi har menneskets bønn om tilgivelse på den ene siden, og Guds uslitelige, oppsøkende nåde på den andre. Og i midten plasserer vi nattverdselementene, brødet og vinen. Vi kan si at det er i nattverden disse to sidene møtes, og vi får smake at vi er tilgitt.
Tradisjonelt er det to alterlys i kirkerommet, der jord og himmel møtes. Det framskutte alteret i Bogafjell har også to lys, ett for mennesket og ett for Gud som ble lik et menneske i Jesus. Symmetrien fortsetter på det store hovedalteret, der presten leder bønnen vendt samme vei som menigheten (versus domini).
– Her har vi den store Bibelen oppslått på søndagens tekst i midten, flankert av de to store alterlysenelys, ett for himmelen og ett for jorden. Bak Bibelen plasserer vi bønnekrukka under forbønnen, holdt oppe av to hender som løfter menighetens skjulte og uleste bønner opp mot Gud.
På venstre side ligger offerposene. – Søndagens gave er kontantløs. Men verdien av å gjøre offergaven synlig, er vesentlig, sier Torstein. - Vi hører Guds frie gave til oss, evangeliet, og svarer med å gi våre gaver tilbake til verden. På høyre side ligger salmeboken oppslått på utgangssalmen. Den ligger på samme side som lovsangsbandet, og sender oss ut i hverdagen med lovsang i hjertet.
Dåpsfatet fra Høyland kirke
Ser man utover hele kirkerommet i Bogafjell, oppdager man raskt en rød tråd fra venstre til høyre.
På menighetens venstre side henger Tidslinjen, et illustrert utsnitt av de viktigste fortellingene fra Bibelen. - At prosesjonen følger denne linjen, er et mektig skue, bemerker Torstein og repeterer: - Fra skapelsen, gjennom Rødehavet, inn i eksilet og videre blant evangeliets fortellinger og til det nye Jerusalem. Og akkurat her, mellom det gamle og det nye livet står døpefonten. Det blir ikke vakrere enn det?
Dåpsfatet er en gave fra Høyland menighet, et av Norges eldste kirkesogn og modersoknet til alle byens menigheter. - Dette fatet ble plassert i Høyland kirke da det gamle middelalderfatet ble flyttet til Oslo på 1800tallet. Men det gamle fatet kom tilbake til moderkirken, og det er svært at Høyland gav det til oss ved kirkens innvielse i 2012, påpeker soknepresten.
Der lovsangsbandet står på menighetens høyre side, står døpefonten, lysgloben, lesepulten og prosesjonskorset visavis. – Det kristne livet starter med dåpen, Jesus- lyset skinner med Åndens flamme som åpenbarer Ordet for oss. Rundt Jesus- lyset tenner vi lys for våre kjære, i stille bønn om at løftene i Bibelen også må åpenbares for dem, sier Torstein. Og prosesjonskorset? - Ja, mange tror at dette korset er symbolet på Jesus. Det stemmer ikke. Et prosesjonskors er for martyrene, de kristne som har gått foran, banet veien og løftet troen høyt. Derfor går det alltid først.
Og fra prosesjonskorset åpner rommet seg over det høye og fargerike alterbildet. - Alterbildets symbolikk får vente til en annen artikkel, sier Torstein. Selv erfarer han at han aldri kan se seg mett på denne portalen. - Den fanger hele fargenyansene i våre liv, og Kristus møter oss der vi er. Og jo mørkere fargekontur, jo nærmere er vi himmelen.
Nettopp derfor passer det ekstra fint at lovsangsbandet er plassert til høyre. Torstein påpeker at lovsangen og salmene favner takken og æren ved stadig å minne oss selv på hva Gud har gjort og er i stand til. - Noen ganger er sangen protester og rop om hjelp, andre ganger er det takk og lovprisning, sier han. - Men det bunner i dette, at i det livet vi lever inviterer vi Gud inn, uansett hva vi erfarer, med et himmelhåp midt i hverdagstroen.
En invitasjon til pinsefest
Torstein håper de faste plasseringene vil gi menigheten en enda dypere opplevelse av gudstjenesten.
– Og nå er det duket for pinsefest! Pinsen handler om at Guds Ånd åpenbarer seg og blir gitt til alle som tror. Gjennom kunsten, bønnestasjonene, symbolene og musikken i kirkerommet, håper jeg alle vil merke at Bogafjell kirke ikke bare er et bygg, men et levende møtested innviet til bønn og fest. Her er det plass til hele livet ditt, om det er bønnen om tilgivelse, raseriet som ikke vil stilne eller den jublende lovsangen.
Velkommen til pinsefeiring i Bogafjell kirke 2.pinsedag kl.17:00.
Kom inn, finn din plass, og ta rommet i øyesyn.