På flere områder har bryllupsparet mulighet til å velge. Derfor bør prest/kantor og paret som skal vies starte planleggingen av kirkebryllupet i god tid. Valgmulighetene kan oppsummeres i åtte punkter:
1. Skriftlesninger.
Det listes opp en rekke forslag i ordningen for vigsel. I praksis står hele Bibelen til disposisjon for å finne tekster som passer for det bryllup det gjelder. Hva skal leses? Er det tema som betyr noe spesielt for paret? Er det noe paret ønsker å legge spesiell vekt på?
2. Skriftlesningene.
Medlemmer av bryllupsfølget kan delta med skriftlesning. Hva ønsker paret? Skal bror eller søster lese noe? Mor og/eller far? Forloverne? Venner? Andre i familien? Eller vil paret helst at presten skal lese?
3. Ekteskapsløftene.
Ekteskapsløftene kan inngås på to måter. Første valgmulighet har to spørsmål til de som skal vies. Andre valgmulighet er at paret selv fremsier ekteskapsløftene. Det skjer ved at brudgom/brud gjentar etter presten: Jeg tar deg (navnet) til min ektefelle. Jeg vil elske og ære deg, og bli trofast hos deg i gode og onde dager inntil døden skiller oss. Her bestemmer paret selv i dialog med prest/kantor.
4. Overrekkelse av ringer.
Det er mulig å ta på ringene under seremonien. Om en ønsker det, kan de som skal vies ledsage overrekkelsen av ringene ved selv å framsi følgende etter presten: NN, jeg gir deg denne ring som et tegn på mitt løfte om kjærlighet og troskap. Her bestemmer også paret hva som passer best for dem.
5. Forbønn for brudeparet.
Paret kommer fram til alterringen og kneler under forbønnen. Her kan man velge mellom to ulike forbønner. Dessuten kan det tilføyes en fritt formulert bønn - som f. eks. paret selv har skrevet eller ønsker. Her kan de gi uttrykk for sine håp og tanker om livet som ligger foran dem. Det gis også mulighet til lystenning under forbønnen. Hvem skal foreta den? Søsken? Foreldre? Forloverne? Venner? Og hvordan skal lystenningen skje? Hvis en vil, kan det synges en bønnesalme mens paret kneler på alterringen.
6. Musikk/symbolhandlinger.
Deltakerne i bryllupsfølget og andre kan medvirke med musikk, høytlesning eller andre kulturelle innslag. Her gis mulighet for kreativitet og deltakelse for å gjøre seremonien enda mer personlig. Det kan her f. eks. åpnes for elementer som understreker brudeparets etniske bakgrunn. Der den ene part har en annen kirkelig tilhørighet enn Den norske kirke, kan det her åpnes for deltakelse fra vedkommende kirkesamfunn.
Enkeltelementer i seremonien - som musikk, opplesning og andre innslag - skal utformes i samsvar med at et kirkebryllup er en kirkelig handling av gudstjenestelig karakter. Men det er åpning for kreativitet, der paret kan få gi seremonien sitt personlige preg.
7. Bryllupsmesse.
I Den romersk-katolske kirke feires alltid et kirkebryllup som en messe, dvs. at det inngår nattverd i kirkebryllupet. Nå er det også blitt mulig i Den norske kirke. Ønsker paret en bryllupsmesse?
8. Prosesjonene.
Skal bryllupsparet gå inn sammen? Skal paret gå inn med foreldre? Skal det være med brudepiker og paret venner? I veiledningen til ordningen for vigsel heter det: Dersom det er ønskelig, kan de som vies, en eller begge, forlovere, representant(er) for familiene, liturgi (dvs. prest) og andre gå inn i kirken i prosesjon. Dette kan paret bestemme selv i dialog med prest.