KORSANGER HELE LIVET
Søren Thorleif Sørensen er 92 år og synger i kor. Det finnes ingen pensjonsalder for sang! Kirkespeilet har hatt en spennende samtale med han.
Søren er pensjonert lærer. Han var lærer på Saltvern skole fra 1957- 1991. Etter 7 år som lærer på Drag kom han til Bodø. Han startet med 29 gutter i første klasse på «Rød-brakka» i Rønvikveien. Han husker med glede alle de kjekke elevene og foreldrene han har blitt kjent med.
Søren er født i 1926 og oppvokst i Tysfjord. På Barneskolen hadde de Olav Nyås som lærer. Han lærte dem svenske, finske og gamle klassiske norske sanger. Søren husker blant annet «Ytterst mot Norden ligger en ø» - om nordmenn som dro til Island. Læreren begynte ofte hver time med sang, noe Søren også gjorde da han selv ble lærer.
Søren begynte å synge i kor i 1944 ute på Riksvei 6, ved Storjord i Tysfjord. Det var krig, men ungdommene fikk gå på gymnas i Kjøpsvik. Søren tok artium der i 1944. Einride Hveding, som den gang var student, syklet med trekkspillet bak på bæreren. Han samlet ungdommene som holdt til ute på veien på fritida. Så fikk han dem til å synge mens han spilte bass og tenor på trekkspillet. «Rett som ørnen stiger» sang de, minnes Søren. Det var kor for ungdommen i Kjøpsvik under hele krigen.
Søren tok selv lærerutdannelse i Nesna. Han forteller om en utflukt til Umeå lærerskole i 1948. De reiste i drosje og på lastebil der hele klassen satt på lasteplanet. De reiste via Mo i Rana til et fjellhotell i Sverige der de måtte vasse flere kilometer i snø for å komme fram. I Umeå lærte de sangen «Glad och god ska människan vara. Hela livet inntil döden.» - en kanon som han brukte mye i skolen senere, ofte ved oppstart av skoletimene. Ofte kunne det være krangling om fotballkampene som hadde vært i friminuttene, men så satte han i gang en kanon. Det samlet klassen og skapte ro og konsentrasjon. Alle sang. Så kunne timen begynne. Barna var glad i å synge.
De sang mye fra Mads Bergs sangbok som elevene alltid hadde med seg i sekken. Det var mye livsvisdom, kultur og perspektiv på livet i sangene. De sang salmer og andre sanger hver morgen og ofte til avslutning av skoledagen. Også til alle høytidene lærte han elevene sanger og salmer. Det var slik det skulle være, det sto i planen. Søren mener sangen virker frigjørende. Den skaper ro og glede og gir elevene tro på seg selv. Enkelte klasser skilte seg ut som særlig glade sangere, husker han.
Lærerkollega Gudrun Gåre inviterte han med i Bodin kirkekor. De manglet sangere, særlig tenorer. Han sang tenor noen år, bass etter hvert. Over 40 år sang han i Bodin kirkekor! Og nå synger han i Rønvik kantori hvor han har vært med siden starten.
Han husker godt da Kristin Kostopoulos sang solo som 11-12-åring sammen med Bodin kirkekor. Hennes foreldre, Erna og Knut Karstensen, Gudrun Gåre og Søren dannet også en lærerkvartett og sang for moro skyld. Men de sang også på lærerstevne og fikk skryt for det.
Søren forteller at han spiller litt gitar for seg selv for å lære seg melodier. Han spiller ikke ellers. Han synger solo også. Ved semesterstart i september sang han solo på allsangkonserten i kirken. Det tenker vi er få 92-åringer som gjør han etter. Vi tror det må være den regelmessige sangen gjennom hele hans liv som har holdt både stemmen og hele mannen i så god form! Og han bekrefter: «Man må synge regelmessig for å ta vare på stemmen. Og i korsang lærer man å puste riktig, og det er godt for helsen. Det styrker lungene og muskulaturen. Og så er det sosiale viktig, med kaffe og prat.»
Hvis du skulle velge en julesalme du er glad i- hvilken salme velger du? «Det er så mange fine», sier han, og blir litt blank i blikket. «Mitt hjerte alltid vanker er vakker.»
Tekst: Sølvi Malmbekk/Kirkespeiet 4/2018