SALMER FOR LIVSMESTRING –
Av Hilde Fylling
Folk her i Bodø kjenner jo deg fra før, Ragnhild. Du har vært domkantor i mange år, og blant annet dirigert domkoret. Du var redaktør av den nordnorske salmeboken «Noen salmer fra nord» (sammen med Svein Malmbekk) og prosjektleder for trosopplæring i domkirken. Og nå er du altså lærer på kirkelig utdanningssenter (KUN) i Tromsø, og forsker på salmer og sanger i kirke og trosopplæring.
Hvor eller hvordan startet ditt eget forhold til salmer?
Jeg ble kjent med salmer allerede tidlig i barndommen da jeg fulgte min morfar, som var blind, på møter i Misjonsforbundet. Men det som virkelig startet et nært forhold til salmer for meg, var nok da jeg som 10-åring begynte å ta sangtimer hos organist Kåre Johs. Brekke. Han hadde en sterk kjærlighet til salmesang, og lærte sangelevene i Kulturskolen religiøse folketoner, spesielt fra Saltdal. Vi måtte også synge Bach-kantater og Bach-koraler, i tillegg til mye annet, og han dro oss med på både gudstjenester og konserter i kirka. Jeg tenker ofte på hvor fint det var, når han organiserte små juleavslutningsopptredener på flere alders- og sykehjem i byen. Da sang vi alltid Brorson-salmen «I denne søde juletid» med folketonen fra Salten, som står i salmeboka «Noen salmer fra nord».
Når i kristendommens historie begynte man å synge salmer og liturgi?
Det har man gjort helt siden kristendommens spede begynnelse, og lenge før det. Kanskje ikke helt på samme måten, som vi gjør nå, men gudstjenesten og liturgien vår bygger på den jødiske synagogetradisjonen. Vi kjenner til de bibelske salmene fra GT, og mange av dem bruker vi i gudstjenesten i dag. Salmen Folkefrelsar til oss kom, som vi ofte synger i adventstida og rundt jul, er skrevet av Ambrosius som levde på 300-tallet. Med Luther og reformasjonen ble det stuerent å synge salmer på eget morsmål, og salmeboka har vært uunnværlig i mange norske hjem siden 1600-tallet. Vi må vel kunne si, at vi fremdeles er en syngende kirke? I Den norske kirke er vi i hvert fall heldige, som kan delta aktivt med salmesang og synge med på mange liturgiske ledd i gudstjenesten!
Hva ønsker du å finne svar på i forskningsprosjektet ditt?
Tja, jeg håper at det jeg finner ut, kan bidra til å gi kirkelig ansatte større bevissthet rundt salmens og sangens plass i trosopplæringen. Og så håper jeg å kunne få fram noe om hvordan de kontinuerlige tiltakene, for eksempel barnekor, som driver med både musikk- og trosopplæring på ukentlige samlinger, kan ha stor betydning for barns og unges livsmestring og livstolkning.
Synes du det er viktig å synge salmer i kirkens trosopplæring?
Ja, det synes jeg absolutt! I dag er kirka et av de få stedene hvor det faktisk synges, og hvor barn og unge kan få oppleve å synge sammen. Hvis vi lærer barna å synge gode salmer, tror jeg det kan følge dem hele livet. Og at det kan minne dem om at Vår Herre er tilstede i livet. Dessuten tror jeg det er viktig at vi synger både gamle salmer og nye sanger med barna fra de er helt små; at vi tør å tenke både tradisjon og nytenkning. Sånn sett er den nye salmeboka en skatt, som jeg synes alle barn – og gjerne foreldre - burde ha, og bli kjent med. En mer allsidig salmebok med tanke på innhold og sjangre skal man lete lenge etter.
Er det sånn at vi lærer eller opplever eller forstår «det hellige», det som har med Gud å gjøre, på en annen måte eller bedre hvis vi synger om det enn hvis presten snakker om det?
Ja, det er jeg helt sikker på. Og det var faktisk Martin Luther også. Han sier at musikken gjør ordene levende. Jeg for min del tenker at sangen hjelper oss til å erfare det hellige i gudstjenesten, både fordi den integrerer teksten i vår egen kropp når vi bruker sangstemmen, fordi den samler menigheten i et sangfellesskap som peker mot det hellige og fordi den skaper en klangrelasjon mellom oss og Gud. Noen liker ikke å synge, men jeg tror allikevel, at gjennom lytting og det å bli omsluttet av sang, kan disse menneskene få en opplevelse av det hellige, som er mer tilstede når det synges enn når det bare snakkes.
Hvis du skulle gi kirken noen råd når det gjelder hvilke salmer vi velger til gudstjenester og andre samlinger f.eks. i trosopplæringen, hvilket råd ville det være?
Et overordnet råd må være at det velges salmer, som kan hjelpe barna til å lære om kristen tro, til å praktisere kristen tro og til å mestre eget liv. Tidligere salmeforskning viser, at de sangene som synges mest, er de som folk liker best. Jeg ville derfor ha valgt ut noen salmer som gjentas i alle trosopplæringstiltak, helt fra babysang til konfirmasjonstida, og at disse salmene kan knyttes til barnas eget liv, også når de vokser opp. I gudstjenester er det mange hensyn som skal tas; både salmens plass i liturgien, hva som er dagens karakter og hvilken kirkeårstid vi er i. Derfor tror jeg at det å lære barn og unge de liturgiske leddene som går igjen i hver gudstjeneste også kan bidra til gjenkjennelse og skape en trygghet, som de kan ha med seg.