Kantor Jarle Brudal er ansatt i full stilling i Rønvik menighet for å arbeide med sang og musikk til gudstjenester og kirkelige handlinger. Kirkespeilet har noen spørsmål til han.
Hvordan velger dere i kirka ut salmer til gudstjenesten?
Det er flere ting som har betydning når man velger salmer til en gudstjeneste. Hver søndag har sitt særpreg, med egne tekster og ulike markeringer i form av dåp, konfirmantpresentasjon, utdeling av kirkebok osv.
Det første man tar utgangspunkt i er gjerne hva som skal markeres i gudstjenesten den aktuelle søndagen, eller hvem som er målgruppe. Man tenker annerledes om valg av salmer til en gudstjeneste med konfirmantpresentasjon enn for eksempel en familiemesse. Videre forsøker man etter beste evne å finne salmer som passer til dagens tekster og teologiske innhold. Personlig syns jeg det er fint om tekster og salmer i forening skaper en «rød tråd» gjennom gudstjenesten.
Variasjon er også et stikkord i arbeidet med å velge salmer. Vi forsøker å oppnå dette ved å ta utgangspunkt i både det tekstlige og det musikalske. Salmeboken består av salmer som er skrevet og komponert over en epoke på vel 1000 år, så bredden i vår salmebok spenner vidt. Mitt mål er at vi skal benytte så mye som mulig av salmeboken, fra salmene skrevet i tidlig middelalder til salmene fra vår egen tid. Om det teologiske innholdet i de eldste salmene ikke oppleves like relevant i dag, er min oppfatning at dette er god kunst og poesi som likevel kan synges.
Variasjon i salmesangen skapes også ved bruk av vekselsang. Vekselsang i salmer og liturgi gir liv til det dramaturgiske forløpet i gudstjenesten ved at ulike aktører har ulike roller.
Salmens plassering i gudstjenesten legger også noen føringer for valg av salmer. Som kantor har jeg ekstra oppmerksomhet på de melodiske og tonale aspektene i dette. Salmen bør ha den riktige «karakter» i forhold til hvor den plasseres i gudstjenesten.
Vi forsøker også å tenke balanse mellom bruken av etablerte salmer og innføring av nye salmer. På den måten kan menigheten kjenne gleden ved å delta i noe som er gjenkjennbart og samtidig bli utfordret i møtet med noe nytt.
Kan vi som går i kirka ønske oss salmer, tror du?
Ja det kan alle gjøre! Det skjer faktisk ganske ofte. Mange foreldre og besteforeldre kommer med ønske om dåpssalme når de skal døpe sitt barn. Våre prester er flinke til å oppfordre til dette når de møter familiene ved dåpssamtalen.
Det kommer også salmeønsker fra andre kirkegjengere. Vi forsøker så godt det lar seg gjøre å imøtekomme alle disse ønskene. Noen salmer er av allmenn karakter og kan synges nesten hver søndag. Andre salmer er rettet mot særskilte dager, og plasseres helst deretter.
I begravelser og ved vigsel synger vi. Kan du si litt om valg av salmer og sanger ved slike anledninger?
Det er i utgangspunktet de pårørende som foretar salmevalget ved begravelser og brudeparet ved vigsler. Vi opplever derimot at mange syns dette arbeidet er vanskelig, da det er mange salmer å velge i. Ved behov vil både begravelsesbyråene, prestene og kantorene bistå i salmeplanleggingen.
Hvordan forbereder du som kantor deg til gudstjenestens sang og musikk?
Mine forberedelser starter ofte med utgangspunkt i salmeseddelen. På mange måter er det salmene som sammen med tekstene gir særpreg til den enkelte gudstjeneste. Slik jeg ser det er den liturgiske musikken gudstjenestens «rammeverk», da den synges nærmest uforandret fra søndag til søndag. Med salmene skapes derimot dagens særegne karakter.
Dette blir ofte mitt utgangspunkt for hvilken musikk jeg velger å spille til postludium. I vår lutherske kirkemusikktradisjon er det gjennom århundrene skrevet mye musikk over de ulike salmetonene. Jeg forsøker så langt det lar seg gjøre å fremføre noe av denne musikken, slik at salme og instrumentalmusikk står i en sammenheng.
Salmene gir også rom for kreativitet. Improvisasjoner, komponering av forspill og innstudering av korsatser er noe som er sentralt i mine forberedelser til gudstjenesten. For å oppnå gode resultater i dette arbeidet, er det en forutsetning at man planlegger salmene til den enkelte søndag i god tid på forhånd.
Vår menighet er heldige som har eget kantori. Korsangerne kjenner menighetens liturgi godt, og med sitt bidrag i form av diskanter og flerstemte korsatser blir den gode opplevelsen av fellessang ytterligere forsterket. Det er mye øving som ligger bak deres bidrag inn i gudstjenestefeiringen, og de gjør min jobb som kantor vesentlig mer innholdsrik.