Tilbake i sin barndomskirke
- Hvor gammel var du da dere flytta til Kjerringøy?- Jeg var 6 år, så jeg hadde en viktig del av oppveksten min her. Det var en fantastisk tid, og Kjerringøy med Strandåtind har alltid stått for meg som barndommens paradis, sier han med et varmt smil.
Mortfiske i Larsvika- Fortell litt mer om den tida!- Jeg begynte jo på skolen – først småskolen i et lite hus nær handelsstedet, så på storskolen i Os. Dit sykla vi, gjerne flere stykker sammen. Men om vinteren hadde vi skoleskyss med han Peder. Han hadde bygdas eneste drosje, det var vel ikke mer enn 4-5 biler her da. De måtte jo heises i land med kran fra rutebåten.
- Hva holdt du på med som gutt?- Vi hadde 14 dagers skolerute, så det var mye fritid. Jeg likte å fiske mort i Larsvika – rekorden var 53 på én dag! Og vi snekra biler og bygde veier i Inngjerdahaugen ovenfor prestegården, eller lekte med hjemmelagde båter. Om vinteren gikk vi mye på ski - tråkka løyper sjøl, eller på skøyter når det var is på jordene.Turer med presteskøyta
Hvordan var det å være prestesønn? Far kunne nok være streng – vi måtte liksom ikke gjøre skam på presten. Men det var moro å være med når far hadde «gudstjenestlig møtre» rundt omkring. Da måtte vi med skøyta til han Lars, «presteskyssen», til Brennsund, Karlsølyvær, Misten eller Rørstad! Det hørte også med til jobben hans å være Lofotprest noen uker hver vinter. Prestegården var på 40 mål, vi hadde ei ku, hest og høner, og far - som var Oslogutt - pleide å si at han var bonde fem dager i uka og prest i to!
Norsklærer- Hva har du gjort siden i livet?
- Fra Kjerringøy flytta vi til Porsgrunn. Det var noe av et kultursjokk å komme fra en fredelig tredelt skole til en sjetteklasse med 30 bygutter - jeg syntes det var en rampeklasse! Siden ble jeg student i Oslo, og tok språkfag: norsk, russisk og historie. Min første jobb hadde jeg i Århus, der jeg underviste danskstudenter i norsk språk. Etter noen år på universitetet i Bergen kom jeg til Telemark distriktshøgskole i Bø, stadig som norsklærer. Der ble jeg til jeg pensjonerte meg. Nå bor jeg i Grimstad.-
Har du familie?- Da jeg bodde i Århus, var jeg så heldig å treffe Karen, og vi feiret gullbryllup i fjor. Vi har fått fire barn. Den eldste døde av hjernehinnebetennelse da hun var russ. Da erfarte vi det Svein Ellingsen sier i en salme: «Selv under livets tyngste slag er vi hos deg, du vår Gud!» Men vi er velsignet med ni barnebarn, og venter to oldebarn til høsten!
«Pilegrimstur»- Er det første gang du er tilbake på Kjerringøy?- Jeg var der med kona og en datter etter 40 år, i 1994. Det opplevde jeg som en pilegrimstur. Vi hadde sol uavbrutt i fire døgn, og jeg traff igjen bestevennen min, Basse (Nils E. Tverback). Han tok oss med på fisketur i Karlsøyvær midt på natta, og vi spiste nytrukket sei da klokka var tre! Dessverre omkom Basse i en ulykke noen år seinere.-
Turen i sommer har vært like fantastisk, fortsetter Eivind. Nå er også datter med familie med – det er i grunnen hun som arrangerer turen. Hun har et forskningsprosjekt på sykehuset i Bodø og var allikevel her nordpå. Vi har hatt midnattssol, sett prestegården, vært på handelsstedet og Harr-museet, og tilbrakt en varm solskinnsdag i Tårnvik.
Jeg traff tilfeldigvis organist Bendiksen klokka halv tolv om natta utenfor kirka og fikk en hyggelig prat med han.
Naturligvis var jeg også inne i kirka, der Jana kirketjener tok imot meg.
Eivind tilbake i sin barndoms kirke.
Foto: jana Danielsen
Men det mest utrolige var at hushjelpen vår fra omkring 1952, Gudrun Alsos (gift Strand) tok turen fra Mo i Rana for å hilse på oss!- Dessverre hadde vi bare tre dager. Det var altfor lite tid - jeg kommer mer enn gjerne igjen, avslutter Eivind