Ved Anna-Helene Johnsen
Vi må først be Aud og Knut Jørgen om å fortelle litt om seg selv.
Aud starter med å fortelle at hun er vokst opp på ei lita halvøy med 3-4 naboer i nærheten av Levanger. «Jeg var eldst av 5 søsken, og bare 1 barn utenom søskenflokken bodde i bygda. Vi hadde lang skolevei, ca 5 km. Jeg var født før krigen i 1939, og husker at tyske fly fløy over oss. Flere familier evakuerte fra byen og til øya der vi bodde. Vi hadde et lite småbruk og baserte oss på sjølberging. Pappa bygde huset da jeg var i konfirmasjonsalderen. Jeg gikk på framhaldsskolen, folkehøgskole og husmorvikarskole. I 1960 flyttet jeg til Bodø, og hadde forskjellige jobber hos Koch».
Knut Jørgen forteller: «Min familie bodde i Dronningensgt 1i Bodø før krigen. Huset ble bombet. Vi ble evakuert til Sør-Arnøy og der ble jeg født i 1941. Far jobba på polet. Arbeidsplassen ble flytta til Trondheim, og han pendlet til Sør-Arnøy til krigen var slutt».
«Skolen var på gamle lasarettet. Der gikk jeg til i 1950 da Bodø folkeskole sto ferdig. Ja, det er lenge siden! Jeg kan faktisk huske at far fortalte at hans bestemor jaga ulv på Hernes»!
Knut Jørgen forteller videre at han har dysleksi. «Folkeskolen var et mareritt. Jeg ble mobba på skolen, brant karakterboka. Jeg ønske å bli gullsmed, møbelsnekker, urmaker, men ingen tok imot lærlinger da. Så fikk jeg jobb hos Koch. Den første jobben var å hente penger hos folk, som ikke hadde betalt. Det kunne være en ubehagelig jobb, men også en betrodd jobb. Jeg slutta etter hvert, og ble med min eldste bror til Bergen. Da starta et nytt kapittel! Broren min fikk meg inn i det gamle telegrafverket. Jeg kom i militæret, og etter hvert til Bodin leir. Jeg ble i televerket til sammen 34 år».
Vi spør Aud og Knut Jørgen: Hvordan møtte dere hverandre?
Knut Jørgen: «En sommerdag i 1961 gikk jeg på Corner kafe i Bodø. Noen felles venner møttes der, og en av disse var Aud, og da var det gjort! Aud bodde på hybel på Skeid og jobba hos Koch. Vi trivdes sammen, forlova oss og gifta oss. Domprost Iversen vigde oss og etter noen dager dro til Bergen. Her bodde vi på en av telesentralene, og fikk etter hvert leilighet på Askøy».
«Jeg hadde en god kollega, som oppmuntret meg til å søke teleskolen i Oslo, og besto alle tester før opptaket i 1964. I 1962 fikk vi Siv Anne. Jeg ville ha familien med til Oslo. Når Oslo-folk hørte at vi var nordlendinger, fikk vi ikke leilighet. Aud fikk jobb i et pensjonat, der vi også fikk bo. Men det var mye uvant i hovedstaden, f.eks hadde vi bare «utedo» i hver etasje.
Tilbake til Askøy var jeg blitt teletekniker, og jeg fikk en annen posisjon enn bare å være nordlending. I 1966 dro vi til Bodø. Jeg måtte ta førerkort pga jobben. Så kjøpte vi Folkevogn og vi dro på ferie til Sverige!
Vi kjøpte en 2-roms leilighet i Einmoveien, deretter en 4 -roms. I denne perioden var Aud dagmamma til vi i 1980 bygde i Tyttebærveien».
Kan dere fortelle om deres vei til tro og til å være aktiv deltaker og medarbeider i kirka?
Vi gikk i kirka og fikk høre om kristen tro på skolen. Her i byen gikk vi i Betania og i Domkirka. Etter et møte på Betania med biskop Wisløff fikk Aud spørsmålet om å bli med i Yngres Santalforening.
Fra 1969 var Knut Jørgen i flere år kontaktperson i Misjon bak jernteppet (nå Stefanusalliansen). Vi ble aktivt med i Bodin menighet. Knut jobba med Bodin menighetsblad i flere år fra egen pc, og Aud var sanger i kirkekoret.
Bibelgruppa, som vi starta i 1970, er vi fortsatt med i. Vi er også med i Santalgruppa vi starta da vi kom til Tyttebærveien.
Knut Jørgen forteller at han kom fra et kristent hjem. I Betania var Yngres Santalforening med og arrangerte Kyndelsmessefesten. Siv Anne gikk på søndagsskolen i interimskirka i Rønvika. Vi hadde vårt sted der. Da vi flytta til Mørkved var Aud kirkevert i Bodinkirka. Hun var også med i kirkekoret. I Skavdalslia starta vi barnegruppe sammen med gode venner.
Det var jo snakk om egen menighet på Hunstad. Vi produserte massevis av planter og solgte dem, og dette ble nok det første grunnlaget for økonomien til Hunstad kirke. Knut Jørgen var med i kretsutvalget der og senere i Bodin menighetsråd. Vi jobba for ny kirke!
Knut Jørgen jobba i televerket til han ble pensjonist, Aud i svømmehallen i 17 år.
Fortell litt om fritidsinteresser og særlige gleder dere har i hverdagen.
Mye av tida går med til ulike interesser. Vi dyrker grønnsaker og sommerplanter. Vi fikk tidlig interesse for fugler med matestasjon i hagen, fugletelling hvert år, og vi studerte fluktruter. Aud sin hovedinteresse har vært søm, strikking og hun har også montert bunader. Fortsatt er Aud med i malergruppa «Entusiastan, og har hatt utstilling der.
Både Aud og Knut Jørgen har vært aktive i Salten flora, et botanikermiljø, som har registrert planter i hele Salten. Ei gruppe på 30 -40 møttes hver sommer. Primus motor var bl.a. botaniker Mads Netterblad. Knut Jørgen sin store hobby er også fotografering, noe som vi i Rønvik har hatt stor glede av.
I kirka legger vi merke til at dere ved flere anledninger har med venner fra ulike land og nasjoner. Fortell litt om dette!
Gjennom kirka på Tverlandet og mottaket der fikk vi mange venner. Vi hadde Alfakurs hjemme hos oss for våre nye landsmenn. Fortsatt har vi kontakt med bl.a. Sarah og Haptamo og deres 4 gutter, som vi etter 10 år er venner med. De har ikke vedtak om opphold. UDI og politiet vet om situasjonen, men de blir ikke kasta ut. De trenger en bedre økonomi, også til ferie og ikke minst trenger de vennskap. Vi har nylig tatt farvel etter at de var 14 dager på ferie hos oss.
Dere er ofte å se i Rønvik kirke. Fortell litt om hva dere særlig setter pris på her.
Vi var knytta til interimskirka, og hadde mange kjente der. Etter hvert fikk vi Rønvik kirke, der vi kunne ta med barnebarna til søndagsskole og barnegospel. Det var så godt å ha med barn i Rønvik kirka, så godt kirkerom.
Her blir vi sett og brukt som kirkevert, tekstleser og nattverdmedhjelper, og vi får ofte spørsmål om å delta på kort varsel. Vi setter også stor pris på å delta på formiddagstreffene.
Kirkespeilet takker for samtalen og ønsker Guds velsignelse over tjenesten dere står i. Til slutt ber vi Aud og Knut Jørgen om å vise til en salme de er glad i. Aud velger da nr. 243: «Gud skapte lyset» og livet og meg, Knut Jørgen nr 899: «Jeg tror på jordens forvandling», nr 899, begge i Norsk salmebok.
Foto: Knut Jørgen Olsen
