Sølvi Malmbekk er kateket i Rønvik menighet. Hun har stått i denne tjenesten i 25 år. Kirkespeilet vil gratulere og takke, og vil gjerne ha en prat med Sølvi.
Kan du først fortelle litt om veien fram til kirkelig tjeneste som kateket?
Jeg har vel alltid vært en kirkelærer. Min far var søndagsskolelærer og vi var med i Bodin kirke hele oppveksten. Ganske tidlig ble også jeg søndagsskolelærer. Jeg bestemte meg for å bli lærer, og ble etter hvert adjunkt med fagene kristendom og småskolepedagogikk i tillegg til lærerskolen. Så giftet jeg meg med en prest. Svein og jeg har vært sammen siden gymnasårene og visste at vi ville bo og jobbe her nord.
Jeg har alltid drevet med frivillig menighetsarbeid. Da vi flyttet tilbake til Bodø hvor vi begge har røtter, var det ingen ledige lærerstillinger, men derimot en ledig kateketstilling i Rønvik menighet. Jeg var eneste søker og begynte i jobben i august i 1993.
Jeg ble vigslet til kateket av biskop Øystein Larsen i 1995 etter noe kirkelig etterutdanning, det var veldig sterkt og høytidelig.
Hvilke arbeidsoppgaver har en kateket i kirka?
Kateketen er kirkelærer med ansvar for trosopplæring. Det vil i hovedsak dreie seg om konfirmantundervisning for 14-15 åringer. Det spesielle med jobben er at det kommer ca 100 nye konfirmanter hvert eneste år som skal ha undervisning og opplevelser i kirken. Spennende og utfordrende. Men alle aldersgrupper har en lovfestet rett til å få delta i det vi kaller trosopplæring i sin kirke. Samarbeid med skoler og barnehager, når de ønsker det, er også en del av jobben. Skolegudstjenester, barnehagesamlinger og forberedelse av familiegudstjenester er viktige sider av jobben.
25 år i tjeneste i kirka er lenge. Kan du si litt om hva som er drivkraften /motivasjonen til å være i denne tjenesten?
Jeg tenkte nok ikke 25 år fremover den gangen. Jeg har blitt i jobben fordi jeg trives her i kirken. Jeg liker veldig godt å formidle, ikke minst fortellingene fra Bibelen. Og i kirken får jeg jo gjøre det som en del av jobben min. Det er jo et privilegium å kunne jobbe med det man tror på! Og så fikk vi jo ny kirke. Det var fantastisk! Jeg elsker kirkerommet og utsmykkingen og har stor glede av å formidle hva rommet har av skatter. Og kirkeårets farger, faste bibeltekster og salmer gir stadig ny inspirasjon, år etter år! Gode kolleger og menneskene som bor her og bruker kirken gjør det godt å gå på jobb.
Er det noe som særlig har endret seg gjennom disse årene?
Første høsten, i 1993, bestemte Kirkemøtet at barn, små og store, kunne få delta i nattverden og ta imot Guds gaver, - det var en viktig hendelse i norsk kirkehistorie. Ingen aldersgrense! Det setter jeg veldig stor pris på.
Så kom trosopplæringsreformen, vedtatt av Stortinget i 2003. Kirken skal sammen med foreldrene stå for opplæringen og sørge for at medlemmene får et tilbud fra vugge til grav. Det har blant annet ført med seg babysang, som nok er det mest spesielle tiltaket de siste årene. Konfirmasjon handler ikke så mye om kunnskap lenger, men om bekreftelse, velsignelse og deltagelse. Trosopplæring og konfirmasjon i kirken er for alle, på samme måte som at alle barn inkluderes i skolen i sitt nærmiljø. Dette er spennende å jobbe med.
Og så er gudstjenestereformen viktig! Barn og unge, voksne og eldre, alle kan få være med å prege gudstjenestene i sin lokale kirke. Tekstlesere, dåpsverter, medhjelpere under nattverden, medliturger, de som dramatiserer tekst, kirkeverter, sangere og musikere, kirketjener, prest, diakon og kateket, alle er vi medarbeidere i gudstjenestefeiringen.
Er det gleder du særlig ønsker å trekke fram?
Samlingene med barnehagene før jul der vi dramatiserer juleevangeliet er alltid veldig gøy. I minst 40 år har jeg drevet med julespill, - med krybbe og Jesusbarn, engler og hyrder, Josef og Maria.
Og så har det vært gledelig å møte konfirmantene hvert år! De er fine ungdommer!
Vi gleder oss over at vi skal få en ny videregående skole som nærmeste nabo til kirken. Kanskje kan det være med på å skape et enda mer spennende miljø der kirken kan bidra, også etter konfirmasjonen. Livsmestring og fellesskap, mot og håp for fremtiden og en tro på eget verd er verdier kirken står for. Det trenger vi alle sammen, både unge og eldre. I kirken kan vi tilby et møte mellom generasjonene.
Det er også veldig spennende at vi fra neste sommer har ansatt en nyutdannet prest i et ungdomsprosjekt. Dette er et samarbeid mellom NMS og Rønvik menighet. Det er en stor glede!
Kirkespeilet takker for samtalen, for mange spennende møter med Sølvi kateket, og ønsker lykke til videre i tjenesten for barn og unge i Rønvik menighet.
Tekst: Anna-Helene Johnsen/ Kirkespeilet nr.3/2018