Sett av Gud
Kirkespeilet har snakket med Ove Kjelling. Han var 50-årskonfirmant i Kjerringøy kirke søndag 8. juli. Det spesielle var at han også deltok som prest og prekte på denne gudstjenesten. Ove Kjelling ble ordinert til prest sommeren 1980. Han er den eneste som er blitt ordinert til prest i Kjerringøy kirke. Ove, og tvillingsøsteren Marit, vokste opp i Brennsund.
- Hvordan var det for en ungdom fra Brennsund å være konfirmant på Kjerringøy?
- Vi var jo vant med å bo borte – hele sjuende klasse og framhaldsskolen gikk vi på skolen på Leines – så det var bare å tilpasse seg og bli med på nye og spennende ting! Det var den ene siden av saken, men det var nok en viss heimlengsel også.
- Deltok dere fra Brennsund ofte på gudstjeneste i Kjerringøy kirke?
- Egentlig ikke så ofte. Konfirmasjonsskolen varte i 3 uker, og vi fikk til og med fri for å dra heim til Brennsund ei helg da de andre skulle møte til gudstjeneste. Folk fra Brennsund dro til kirka kanskje én eller to ganger om sommeren. Men det var mye radiogudstjeneste i min oppvekst.
- Hva betydde konfirmasjonstiden for deg? Er det noen sammenheng mellom konfirmasjonstiden og det at du studerte teologi og ble prest? Hvordan husker du ordinasjonsdagen din sommeren 1980?
- Konfirmasjonstiden ble ganske viktig for meg. Det er særlig to ting som har brent seg fast. Torleif Bjartli, som var vår konfirmasjonsprest, fortalte noe interessant om bønn, at han gikk på gata i Oslo og ba. Det ga meg et nytt perspektiv. Det andre var egentlig en ganske uartig opplevelse. En dag skjedde det noe som gjorde at han ble sint på oss. Så han sendte oss rett og slett heim. Neste dag ba han om unnskyldning. Det var en stort av han! Det gjorde inntrykk.
- Ordinasjonsdagen, 22. juni 1980 tenker jeg ofte på. Det var fint med alle fra familien som kom, fint med bygdefolket som møtte fram. Det var også en fin godværsdag – som konfirmasjonsdagen i 1968. Og jeg syns nok også at Vårherres melding til meg var av samme slag – at det var en varme i det. Men det var sterkt å få lov til å være i Kjerringøy kirke nå i sommer. Stå der i koret, rett ved døpefonten. Og da var det ikke konfirmasjonsdagen som ble viktigst, og ordinasjonsdagen blekna også. Det var dåpsdagen som plutselig slo ned i meg og fikk betydning. Og jeg måtte bare si til meg selv og alle som var tilstede: Jeg var sett av Gud allerede da, for 65 år siden!
- Du har vært sokneprest på Andenes, i Saltstraumen, og prost på Trondenes i mange år. Hva gjør du nå? Hvordan har et langt liv som prest vært for deg?
- Akkurat nå er jeg seniorprest i Senja prosti, og dette året skal jeg fungere som sokneprest i Dyrøy. Selv om det også har vært noen tøffe tak opp gjennom arbeidslivet, syns jeg – samlet sett – at jeg har valgt verdens fineste yrke! Å møte mennesker i noen av deres såreste eller gladeste stunder, i gravferd eller til barnedåp, er veldig meningsfullt. Emmanuel Levinas sier at «å møte et menneske, er å holdes våken av en gåte». Og samtidig som det er et møte med et medmenneske, er det også et møte med Gud. Jeg slutter aldri å forundre meg over disse møtene og hva de gjør med meg.
- Det skjer store endringer, også i kirka. Hva tenker du om kirkas betydning på Kjerringøy og i vårt land i tiden framover?
- Ja, det blir spennende å se hvordan den nye kirkeordningen vil utvikle seg. Men jeg er sikker på at kirka fortsatt vil komme til å få betydning. I et lite lokalsamfunn er kirka veldig viktig. Det ser jeg her i Dyrøy. Det er også mange som i det daglige ikke oppsøker bedehus og kirke, men som har en dyp kjærlighet til både kirka og Vårherre når det kommer til stykket.
Bildetekst:
50-årskonfirmanter Kjerringøy kirke 8, juli 2018. Fra venstre: Ove Kjelling, Marit Kjelling, Ellinor Ann Henriksen og sokneprest Svein Malmbekk.
Foto: Kirstin Kjelling