Det er pause i de moderne lokalene i Hunstad kirke. Svein Møllersen har en trådløs øreplugg klar, alltid beredt i tilfelle det er noe. Akkurat nå er det stille i øret. Med glimt i øyet siterer han en kirketjener på Brønnøy-dialekt. Så spør han hvordan det går med den utbedringen av taket på hytta, om du behøver dugnad?
En kollega kommer gående. Svein avbryter seg selv, reiser seg og byr på et par, tre dansetrinn, mens han synger med klar sangstemme “Tenk att få dansa med M...mhmson.” Så smiler han og spør:
–Er det ikke bra? Hvordan var det med den dugnaden?
Ny retning
Tidlig på 2000-tallet jobbet Svein som politisk sekretær.
Han gikk gikk tur med arrangementet Elvelangs i Bodø, og med det fikk livet en ny retning. Da han kom forbi Bodin kirke, stod det noen fakler og brant utenfor. Han gikk inn for å titte. Kirken var egentlig ikke åpen, et kor øvde der inne. Kirketjeneren sa at han gjerne kunne komme inn likevel, og spurte på Brønnøy-dialekten sin:
–Kor kjem du fra? Har du gådd langt?
Og så spurte han videre om alt mulig, akkurat som Svein gjør sjøl.
Måten kirketjener Karl Munir Wika møtte den tilfeldig besøkende på, gjorde at Svein tenkte at her kunne han tenke seg å jobbe. Så han søkte jobben som daglig leder, og siden den gang har de hatt det mye artig sammen.
En gang lurte de blant annet en diakon til å tro at hun var plukket ut til å være med i “Jakten på Kjærligheten” på fjernsyn.Svein fikk et familiemedlem med østlandsdialekt til å ringe, og diakonen gikk rett på. Han flirer godt når han tenker på det. Hun og.
–Hun er en sånn man kan tulle med.
Valgte å tro
I Den norske kirke er troen forankret i dåpen. Selv om Svein var døpt som de fleste andre, tok han et valg i voksen alder.
Var det din kone som ledet deg den veien?
–Nei, det er jo Gud som leder det. Jeg ble “omvendt” på et bedehus i Møre og Romsdal. Det var en som spurte om jeg ville være med, så jeg tenkte, "Jaja greit det." Der bestemte jeg meg. Jeg tenkte at det er rett dette, det er bra.
–Det høres ikke ut som det var en voldsom emosjonell opplevelse?
–Neinei. En sakte bevegelse mot tro.
Han tenker at det at han ble med sin bestemor i kirken da han var liten gutt, har noe å si. Eller da han var med i den kristne ungdomsklubben på Tverlandet.
–Guds ord vender ikke tomt tilbake!
Samtidig er det rom for tvilen:
–En jeg nettopp snakket med, sa: "Noen ganger tror jeg mye, noen ganger tror jeg lite, og noen ganger tviler jeg. Og så tror jeg kanskje mye igjen en dag da." Og det er å være kristen for meg. Du må på et vis bare velge å tro.
Det verste og det beste
Hva er det verste på jobb i Bodin og Innstranden som daglig leder?
–Det verste det er å få en telefon om kvelden fra en syk organist som skal spille i begravelse klokka halv elleve neste dag. Da må du finne noen til å spille.
Å vite at i morgen kommer det en familie i sorg, og så har vi ikke organist. Den følelsen, til du får løst det, den er fæl. Da må jeg vite hvem som kan spille på det orgelet og hvem kan ikke kan spille på det?
Ingenting er verre enn om organisten blir syk like før en begravelse.
(Foto Torill Edvardsen, tegning Canva)
Hvem er bedre på flygel? Iblant må jeg ta kontakt med presten og byrået om hva de har tenkt. Kan en sang byttes, for de må ha ny organist? Det er ikke mulig å øve det planlagte inn på kun to døgn..
Hva er det morsomste du har opplevd her?
Svein tenker seg om.
–Når vi har full kirke og det er full jubel! Vi hadde noen runder til å begynne med i Hunstad kirke, med svært band og gedigent kor. Når det er stappfullt. 400 mennesker
i kirka...Alexander Rybak og kompani har konsert her…. og vi fyller kirka to ganger på én dag. Fyller vi kirka! Og Rybak kommer på bakrommet og sier "Yees! Det her er bra!"
Det har vært en del artister… å sitte i sakristiet og prate med Bjørn Eidsvåg.
Spørre han hvorfor han er i Bodin. "Jo, for Bodin kirke er best for han." Han kommer nært publikum, det er trangt, det er lite, han har én gitar,
that`s it. Han vil være der. Det er gøy.
Hva har overrasket deg mest?
– Jeg ble egentlig ikke overrasket, men folk er folk. Det er ikke noen forskjell på folk som jobber i kirka eller folk du møter andre steder. Av og til er de flinke til å si ja, og så glemmer de at de har sagt det, så blir det nei, og så gjør de ikke det, og så tar de ikke imot beskjeder…. altså: Folk er folk. Også i kirka. Det er en grei setning. Den kan du notere deg. Han smiler.
Hva forventet du?
–Nei jeg vet ikke. Jeg ble overraska over at aktivitetsnivået er så høyt som det er, i bruken av kirka. Og det er mye fine folk, mange personlige samtaler med enkeltmennesker. Jeg synes jeg har lært mye av det her livet, om å være menneske.
Fra kamp til verdi
Da Svein startet arbeidslivet, var det som psykiatrisk hjelpepleier på Nordlands-sykehuset. Her ble han tillitsvalgt for de ansatte. Det ble etterhvert full jobb i fagbevegelsen, så videre til stilling som politisk sekretær i Senterpartiet. I fagbevegelsen kjempet han for ansattes rettigheter, og i Senterpartiet for politiske saker. Fra "kamporganisasjoner" ønsket han seg over til en "verdiorganisasjon".
–Jeg ville gjerne avslutte arbeidslivet mitt i en slik. Dette handler om mitt kristne livssyn.
Unn-Kristin Riedl Smeplass og Svein Møllersen har vært gode kolleger både i Bodin menighet og i Innstranden. (Foto: Torill Edvardsen)
Ta ut pensjon
Svein har altså ikke tenkt å pensjonere seg - han skal ta ut pensjon, sier han.
–Det blir herlig å drikke opp kaffen og lese avisa skikkelig om morgenen. Kona Britt gleder seg til å forhåpentligvis få se mer av mannen sin
–Bare ikke for mye! ler han.
–Det er vi enige om.
Men også det politiske arbeidet venter. I an.no minner han om viktigheten av å engasjere seg:
"Hvorfor velger noen mennesker å frivillig engasjere seg i politikk? Jeg møter ofte folk som sier at de ikke bryr seg om politikk. Jeg spør da gjerne om det ville være greit om vi la ned noen barnehager, slutter å tråkke lysløypa, brøyte veiene, renovere vann og avløpsnettet og så videre." (Svein Møllersen, an.no 26. juli 2022)
Svein er valgt inn i Rådet for Personer med Funksjonsnedsettelse (RPF).
–Det er lærerikt! Jeg har fått et nytt syn på hvordan det er å ha utfordringer jeg selv ikke har.
Og nå har dere pusset opp i Bodin kirke?
–Jeg fant et brev fra en leder av Bodø Kirkelige Fellesråd som er skrevet for nærmere 40 år siden. Da skrev han sak om det. Nå har vi endelig fått inngang i Bodin kirke for folk med rullestol, så de slipper å trille inn bakveien. Nå har alle samme inngang til kirka.
Hvorfor har det tatt 40 år?
–Bodin kirke er vernet, og det er veldige prosesser for å få gjøre noe på bygg som er det. Nå har vi fått tilrettelagte toaletter i første etasje, og toalett i andre etasje i Bodin så dåpsfamilier kan få stelle barnet sitt. Det er ikke bra nok enda, det er ingen heis, men det går i hvert fall riktig vei.
Å ta vakter i helsevesenet er noe han ønsker å fortsette med. Det har han forresten alltid gjort, uansett hvilken dagjobb han har hatt.
–100% jobb er for lite for meg, konstaterer Svein, og spaserer inn på kontoret sitt, som må gjøres klart. Om ikke lenge kommer det en ny daglig leder. Mon tro om skiltet han liker, blir værende til henne?
Der står det: Don`t be a boss. Be a leader.
Kona Britt Moen Møllersen er spent på om hun vil se mer av mannen sin når han er igang med å ta ut pensjon. (Foto: Privat)