Slik starter første vers av Sindre Skeies fastetidssalme, og i Asker kirke skal vi i år igjen for hver uke i fastetiden, synge et nytt vers og tenne ett nytt regnbuelys – som en forberedelse til påsketiden. På samme måte som vi i adventstiden tenner lys og synger som en forberedelse til julen.
I løpet av den neste tiden, vil også vårblomstene tvinge seg spirende gjennom den kalde mørke jorden. Noen vil erfare tap. Noen vil erfare intens kjærlighet. Noen vil miste håpet. Noen vil finne håpet. Noen vil følge gamle tradisjoner. Noen vil gå nye veier. Noen vil være i gode fellesskap. Noen vil være alene.
Uansett hva, kanskje kan fastetiden bli en anledning til å stoppe opp litt. Kanskje i fobindelse med en av fastetidens gudstjenester. Kanskje i forbindelse med Åpen kirke hver tirsdag i fastetiden. Kanskje ved å dvele ved Sindre Skeies ord i salmen. Jeg tror nemlig vi alle iblant trenger å få løftet opp en tro på lysets kraft. Både når vi selv deler troen, eller når den i beste fall oppleves som et skjørt håp:
"Se mørket vinner aldri over lyset.
La håpets flamme skinne, sterk og klar!
For ennå kjemper noen for det gode
Og ennå deler noen det de har."
Nedenfor kan du lese mer om fastetid i Den norske kirke.