Om Åros kirke

Sitat: "Ved kongelig Resolution av 8. juli 1903 tillodes det at indvie det nyopførte Aaros kapell. Indvielsen udførtes i biskopens forfald av hr. Provst Aars med bistand av 9 av provstiets prester. Efter opførelsen av dette kapell er menigheten i enhver henseende vel stillet med hensyn i bekvemt beliggende gudshuse."

Om Åros kirke

Forord

Lokale krefter satte i gang. En gammel forening som het "Åros kvindeforening, for den ytre og indre mission" var de som begynte, og i 1885 ble "Dalens kvindeforening" stiftet. Begge foreningene ivret for et bedehus på stedet. Sokneprest Michael J. Færden hadde bistått Nærsnesfolket i deres arbeide for bygging av kapellet, og nå støttet han opp om det samme i Åros.

Men i 1898 fratrådte han embedet i Røyken og Jens Tandberg ble hans etterfølger. I ham fikk folket en varm forkjemper for et bedehus i Åros. Jan han gikk endog så langt at han ivret for bygging av et kapell. Og i disse tanker ble han støttet av fru Cecilie Sundby, fru Ellen Johansen, fru Anna Flater, fru Karen Watne, fru Ingeborg Eriksen og frøken Olivia Ramstad. Anna Flaters mann, skysstasjonsmester Fredrik Flater, eieren av eiendommen "Aaros lille", ga tomt til det påtenkte kapell. En byggekomité bestående av Fredrik Flater, Peder Eriksen og Hagbart Sundby ble valgt og de satte straks i gang. Kvinneforeningen gjorde det samme, og basarer og annet inntektsgivende arbeid startet opp.

Allerede i 1902 var grunnmuren for byggingen reist, granittblokker ble hentet ut fra fjellet i Bestonkleiva. Bygningen ble oppført i laftet tømmer gitt av bøndene i Follestaddalen, og arbeidet utført av Karsten Follestad og Anton Granberg. Tegningene til bygget ble skaffet tilveie på en noe utradisjonell måte. De ble nemlig kopiert ut fra tegningene til det i 1892 nyoppførte kapell i Filtvet. Disse var utført av arkitekt A.C.Dahl, og det heter seg at han ble svært misfornøyd med fremgangsmåten. Men byggekomitéen kom til en ordning med arkitekten, og han fikk sitt honorar. Sogneprest Jens Tandberg hadde søkt Departementet om rett til å bygge kapell i stedet for et bedehus, og ved Kongelig Resolusjon av 8. juli 1903 ble dette innvilget. Men da stod kapellet allerede ferdig bygget, og innvielsen skjedde 28. juli 1903.

 

Bygningen

Åros kirke er oppført i laftet tømmer og stpr på murer av granitt. Den har et rektangulært skip og et smalere krvadratisk kor. På begge sider av dette er det et sakristi-tilbygg. Det er våpenhus i vestgavlen, og her der det oppgang til orgelgalleriet og trapp opp til den åttekantede takrytter hvor kirkeklokken henger. Det er bare en klokke i Åros kirke. Tårnet har kobberkledd hjelp med spir og vindfløy. På denne står bokstavene F K og tallet er 1903. Årstallet viser til innvielsesåret, men bokstavenes betydning er en gåte. Det hav vært gjettet på at bokstavene står for "Frydenlund kirke" eller "Frydenlund krets", men begge påstandene er like menigsløse. Rett nok heter skolekretsen "Frydenlund", men skolen ligger på den annen side av dalen og skoletomten er dessuten fra Sundby gård.

Kirketomten ble gitt av Fredrik Flater ut ifra det som den gang ble kalt gården "Lille Åros".

Mon om bokstavene står for noe helt annet? Byggmesteren for kirken var gårdbruker Karsten Follestad, og det kan hende menigheten ville hedre ham med forostavene i navnet hans. Og har smeden eller blikkenslageren ved en misforståelse byttet om bokstavene?

Kirkeklokken fra de fire første årenen kom riktignok fra Follestad gård. Karsten Follestads far, Bernt Follestad, lånte ut gårdens stabbursklokke fra 1903 til 1907. Da fikk menigheten mulighet til å skaffe kirken en ny klokke. Denne klokkne har innskriften: "O. Olsen og Søns klokkestøberi, Nauen pr. Tønsberg 1907".

Røyken kommune bevilget 1.000 kroner til bygget, resten kom fra innsamlede midler. Om kostnaden heter det: "Efter innvielsen fortsattes fremdeles med iherdig arbeide for å betale kapellets gjeld. I 1909 var huset betalt. Det koster foruten muren 11.000 kroner."

 

Senere forandringer på bygningen

Utvendig ble kirken panelert i 1960-årene, vinduene ble skiftet, vedoven ble byttet ut med elektrisk oppvarming og tømmerveggeneinnvendig lysbeiset. Takkonstruksjonens bærebjelker hadde opprinnelig utskårne dragehoder, men disse ble skåret vekk og bare avkappede bjelker viser hvor de var plassert. En sak som det også var strid om, var dne utvendige fargen. Tømmerbygningen var opprinnelig mørkbeiset. Nå var det mange som ville ha den hvitmalt, men "partiet mes sans for mørk beis" vant i diskusjonen.

Korbuen ble også utvidet, og et stort fortrekksteppe i korskillet ble satt opp. Dermed kunne også kirken nyttes som møterom ved ikke-kirkelige handlinger. Samtidig ble de gamle kirkebenkene skiftet ut med nye, og det kom også puter i setene.

Opprinnelig var alteret et 3-feltet alterparti med et korst på alterbordet. I veggen bak hang vinduene som var gaven fra sogneprest Tandberg fra 1903. Disse besto av bibelske motiver malt på glassplater. I 1930 ble et maleri av Paul Widerø, "Jesus i Getsemane", satt på alterbordet, men ved restaureringen i 1964 ble dette maleriet flyttet over på nordre korvegg, og et krusifiks skåret av kunstneren Anth. Rørvik ble plassert på alterbordet. Tandbergs gave fra 1903 ble tatt bort, og i stedet ble glasskunstneren Bjarne Strands "Pelikan-motiv" satt inn. Motivet er vakkert, en pelikan mater ungene sine med blod fra sitt eget bryst. Kunstverket er en gave fra Dalens Kvindeforening, og ut fra deres regnskaper finner en at det kostet 2.055 kroner. Tandbergs gave ble satt bort og funnet igjen. Malingen på glassplatene er noe slitt, og det er usikkert hvor de nå kan anvendes.

Ved restaureringeni 1960-65 ble det innredet bårerom i kjelleren under kirken. Dette var senere ikke i bruk, og ble omgjort til toaletter og lagerrom før jubileet i 1993.

I 1994 ble det lille uthuset revet, og flombelysningen ble utbedret.

I årene 2000-2001 ble det også utført diverse vedlikehold inne i kirken med maling av lister, døpefont og prekestol, samt bygget en forhøyning av rekkverket på galleriet. I 2002 skjer det igjen store reparasjoner på kirken hvor det er satt i gang utbedringer av taket.

Åros kirke ligger på en parkmessig opparbeidet tomt i sentrum av Åros. Tomten har blitt en del beskåret på grunn av riksveien nedenfor kirken.

 

Orgelet

Orgel har kirken hatt fra aller første tid, riktignok bare et amerikansk harmonium til en pris av 500 kroner, gitt av Julie Grini, Olivia Ramstad, Jon Leira, Nils Slatto og sogneprest Jens Tandberg. I 1926 ble dette byttet ut med et nytt harmonium, og i 1965 fikk endelig kirken et pipeorgel.

Her må det være på sin plass å ta med hva gymnasiasten Astri Marie Helmersmo i 1967 skrev som særoppgave til artium om kirkeorglene i Røyken. Om Åros kirke skriver hun:

"Åros kirke ble innviet i 1903. Da brukte de et gammelt amerikask harmonium taksert til kr. 500. Antagelig var ikke dete rare greiene, for det ble byttet ut med et annet harmonium i 1926. En lærer i bygda kjøpte det gamle og Åros kirke fikk et nytt harmonium fra Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk. Dette harmonium står fremdeles i Åros kirke, selv om det ikke lenger blir brukt. I 1965 fikk Åros kirke endelig et pipeorgel. Det hadde pågått arbeid en tid forut for dette for å skaffe Åros et nytt orgel. Primus motor for dette prosjektet var organist William Berglund, som narturligvis følte dette behovet sterkest. Dessverre døde han før det nye orgel kom, så han fikk ikke se det direkte resultat av sitt arbeide.

Etter en del muligheter var blitt overveiet, ble det besluttet å kontakte orgelbygger Jørgensen & Co i Oslo. Dette ble gjort i slutten av 1962. De kom så med et tilbud på et 6-stemmers orgel til en pris av 28.000 kroner. Dette var imidlertid bare begynnelsen, den endelige prisen kom til å ligge adskillig høyere. Selv om kommunen betalte det meste av orgelet, og det ble bestil av kommunen, ble en del dekket privat. Den endelige pris på orgelet ble i alt 40.000 kroner. Da hadde Dalens kvinneforening gitt 400 kroner og fru Ingeborg Sundby 6.000 kroner. Resten dekket Røyken kommune.

Det nye orgelet har bare 6 stemmer, som er fordelt på 2 manualer og pedaler. Første manual fra c til f3 og har således et tastetall på 54. Toneomfanget er like stort. Det to stemmene på første manual:

1. Rørfløyte - 8' - 54 piper

2. Principal - 4' - 54 piper

Annet manual tilsvarer første både i størrelse og toneomfang. Det har 3 stemmer:

3. Tregedackt - 8' - 54 piper

4. Metallfløyte - 4' - 54 piper

5. Gemshorn - 2' - 54 piper

Stemmene kobles inn ved registertrekk ved siden av manualene. Disse er til å dra ut og skyve inn, og er litt mere tungvinte å betjene enn vippene. Pedalene stemmer fra c til d1 og har følgelig 27 taster og toner. Den ene stemmen i pedalene er en 16' subbass, som skaffer orgelet ytterligere 27 piper. Orgelet har altså ganske få piper - bare 297.

Med føttene betjenes 4 pedalkopler og sveller. Med det første koplet får man 1. manual ned i pedalene, ved det andre får man 2. manual ned i pedalene, og ved det tredje får man koplet 2. manual til 1. Det fjerde koplet er for tremoloen, som bare gjelder for 2. manual. Dette kommer av at 2. manual har egen belg, og det er denne som har påmontert tremoloapparatet.

Det er også bar 2. manual som har sveller. Stemmene til 2. manual er bygget inn i et svellkammer med sjalusier på forsiden. Disse sjalusiene kan man åpne og lukke med svellertrittet på spillebordet. Med denne balansepedalen kan organisten regulere styrken på 2. manual. En elektrisk ventilator sørger for vindforsyningen. Den er montert inne i orgelet og tilkoplet lysnettet.

Materialene i orgelet er solide. Tangentene på manualene er dekket av elfenben og ibenholt. Pedalklaviaturet er laget av ek, likeledes notebrettet og orgelkrakken. Selve orgelhuset er også av ek. Pipene fra principal 4' i 1. manual danner orgelfasasen.

Spillebordet er bygget inn i orgelfronten, slik at organisten sitter vendt mot orgelet (d.v.s. pipeverket).

Orgelet og spillebordet er plassert på galleriet til venstre bak i kirken. Organisten sitter altså med høyre side vendt mot korset. Her, som i Røyken, har han fin utsikt til prest og menighet.

Det vesle harmoniet som var i Åros kirke før, var fryktelig anstrengende å spille på, da det ikke var elektrisk. Organisten måtte tråkke med bena for å pumpe luft i belgen. Stemmene var svake og sprø, og skulle man ha "fullt verk" skulle det mye pumping og bra kondisjon til for å holde ut f.eks. bryllupsmarsjen.

Det nye orgelet er svært kostbart, men en enorm forbedring. Det er elektrisk, så organisten slipper å tråkke. Han kan heller bruke bena til mer hensiktsmessig pedalspill.

Rent teknisk er manualene, særlig 1. manual, litt tunge, men dette kommer av at orgelet er nytt. Dt vil forhåpentligvis bli bedre etter hvert.

De få stemmene som er, er sterke nok. Fordeleingen med to 8', to 4' og en av hver av 2' og 16' synes meget gunstig. En eller to av stemmene kunne imidlertid vært en tanke mildere, da dette er en svært liten trekirke. De skarpe stemmene får ikke helt komme til sin rett.

Orgelet er levert med en garanti på fem år."

En meget omfattende omtael av Åros-kirkens orgel, og ingen liten oppgave for en gymnasiast. Fra 1987 har hun vært kirkens organist. I oppgaven forteller hun at det utskiftende harmonium fra 1926 ble stående på orgelgalleriet, men ute av bruk. Om dette instrumentet kan det videre fortelles at det i 1990 ble gitt til Røyken historielag, og er plassert i lagets lokale museum "Kornmagasinet". Interesserte og dyktige folk har reparert det.

Sammen med instrumentet fulgte en gammel koralbok, "Melodier til Landstads Salamebog, Ludvig M. Lindeman, Christiania 1875". Boken har denne påskrift: "Til Inga Andersen, Erindring om konfirmastionsdagen 1.oct. 1876. Venligst fra A. Guldbrandsen". Amund Guldbrandsen var lærer og klokker i Røyken fra 1858 til 1889 (omtale om ham i Røykenboka side 314-315). Inga Andersen født 1861 ble siden gift med sjøkaptein Jørgen Johansen fra Åros. Hun var antagelig den første organist i Åros kirke.

 

Rituelt utstyr i kirken

Kirkens rituelle utstyr består av kalk og disk i sølvplett, og er fra 1903. Siden er det også kommet 35 særkalker i sølvplett. Vinkanne og dåpsfat er også fra 1903 og i sølvplett.

Dåpsfatet ha denne gravering: "Hvo som tror og bliver døpt skal blive salige. M.C. 16,16." Dåpskannen er av tinn, og det er to store alterstaker i messing og to mindre messingstaker som også hører til. Alterbordet er dekket av et antependium i rød ull. Det har et Jesusmonogram i gullbånd og det er gitt til kirken til minne om Marha Granlund.

På alteret står to blomsetervaser i sølv med denne gravering: "Åros kirke 1973. Else Heggums minne." Kirken har en eldre messehagel i rød fløyel, kantet med gullbånd og med et kors på ryggen. Denne er ikke i bruk lenger.

Siden er en grønn messehagel anskaffet, og 1. påskedag 2002 ble for første gang en fiolett messehagel tatt i bruk, med kristusmonogrammet "chi ro" på brystet og kors med tornekrone på ryggen.

Den hvite messehagelen skal være ferdig til kirkens 100-års jubileum i 2003.

Tidlig på 1990 tallet kjøpte menighetsrådet inn et prekestolklede i fiolett og grønt. I 2001 ble dette komplettert med prekestolkleder i hvitt og rødt slik at alle kireårets liturgiske farger er representert i kirken. Tekstilkunstneren Eva Vinje fra Åros er mesteren for de to siste prekestolkledene.

I den nyere tid har kirken fått fire brudestoler i barokkstil, skåret av Bjørn Abrahamsen fra Sætre. Disse er gitt av Dalens Kvinneforening.

Belysningen i kirken består av en elektrisk smijernskrone med 24 lys i skipet, en trearmet messing lysholder i dragestil, og seks smijernslampetter med tre lys i hver. Like før årtusenskiftet ble det anskaffet en egen dåpslysstake i smijern til kirken. Denne ble utført av smedmester Einar Jørgensen fra Sætre.

I oktober 1997 kunne det nye pianoet i Åros kirke innvies. Dette ble brukt for første gang ved innledning til kirkens kulturuke.

Kirken har også fått sitt eget prosesjonskors som ble laget av Gunnar Essén fra Røyken. Han er forøvrig også mester for det i Røyken kirke. Dette er til bruk ved ulike prosesjoner i forbindelse med dåp, konfirmasjon og lignende anledninger. Begge korsene ble overrakt i 1996.

 

Kilder

Heftet om Åros kirke 1903 - 2003 (ISBN 82-992908-1-3) som har følgende kilder:

Anders Killingstad: Røyken Bygd før og nu.

Sigrid og Håkon Christie: Norges, Buskerud bind II.

Astrid Marie Helmersmo Bauer: Særoppgave fra gymnaset 1967.

Dele-knapper kan ikke vises uten at du samtykker til bruk av funksjonelle cookies. For å gjøre dette må du trykke på knappen helt nederst i venstre hjørne og marker sjekkboks for funksjonelle cookies og deretter klikke på \"Oppdater samtykke\". Evt. klikk på \"Godta alle cookies\" for å godta alle kategorier av cookies. Deretter må du laste siden på nytt.

Kontaktinformasjon for Navn menighet

Åros menighet

Postadresse:
Postboks 14
3431 Spikkestad

Besøksadresse:
Teglen
Spikkestad Kirke og kultursenter
C.A. Johansens plass 1
3430 Spikkestad

Åros kirke, Hurumveien 51
3474 Åros

Telefon: 66 75 40 90

Telefon og besøkstid:

Mandag - fredag 09.00 - 15.00

Beklager, men vi kan ikke finne din posisjon pga instillingene i nettleseren din. Du må tillate autolokasjon for å kunne benytte denne funksjonaliteten:

Se instruksjoner for din nettlester under:

Internet explorer

Internet options / Privacy / Location / klikk på "Clear sites"

Chrome

Settings / Advanced / Priacy and security / Content settings / Location -> Fjern "kirken.no" fra blokkert-lista

Firefox

Options / søk etter "location" / settings / Fjern "Kirken.no" fra blokkert

Safari

Settings for this website / Location -> "Allow"