Arbeidet med navnet minnelund har pågått siden i sommer, og nå er den ferdig og kan tas i bruk. Minnelunden er plassert rett øst for bårehuset, med god utsikt over et vakkert kulturlandskap.
Navnet minnelund er en forholdsvis ny gravferdsform i Norge. Dette er et gravfelt for urner hvor vi har et felles gravminne.
Vi har valgt bl.a. fordi Ås menighet er grønn menighet - å gjenbruke gamle gravsteiner. På disse monteres plater med navn på avdøde, samt fødsels- og dødsdato. I midten har vi en minnestein, foran den kan lys og blomster legges. Gravplassbetjeningen sørger for stell og beplantning vår, sommer og høst.
I tillegg til kirkeverge Astrid Holmsen Krogh holdt både ordfører Ola Nordal og landskapsarkitekt Nils Skaarer taler i anledning markeringen. Øivind Andersen fremførte "Men nå går jeg over ängerne" og "Ved Rondane" på trompet, mens kirkevergen leste diktet "Mere fjell" av Rolf Jacobsen som takk til Ås kommune og alle som har deltatt i planlegging og utførelse.
Kirkeverge Astrid Holmsen Krogh og ordfører Ola Nordal
MERE FJELL
(Rolf Jacobsen)
Av og til
må noe vare lenge,
ellers mister vi vel vettet snart,
så fort som allting snurrer rundt med oss.
Store trær er fint
og riktig gamle hus er fint,
men enda bedre -
fjell.
Som ikke flytter seg en tomme
om hele verden enn forandres
(og det må den snart),
så står de der
og står og står
så du har noe å legge pannen inntil,
og kjøle deg
og holde i noe fast.
Jeg trivs med fjell.
De lager horisonter
med store hugg i,
som de var smidd av smeder.
Tenk på: - Den gamle nupen her har stått som nå
helt siden Haralds-tiden.
Den sto her da de spikret en arming fast til korset.
Som nå. Som nå.
Med sildrebekker på og lyngkjerr og den store
bratte pannen
uten tanker i. Den sto her
under Belsen og Hiroshima. Den står her nå
som landemerke for din død, din uro,
kanskje dine håp.
Så du kan gå derbort og holde i noe hardt.
Noe gammelt noe. Som stjernene.
Og kjøle pannen din på den,
og tenke tanken ut.
Og tenke selv.