De siste to ukene har vanlige gudstjenester vært flyttet fra kirkerommet til TV, Facebook, YouTube og andre sosiale mediekanaler. Det har medført stengte kirkedører og stille klokketårn. Nå bryter vi stillheten som et tegn på håp, og helgen ringes inn på lørdager kl. 17.
Kirkeklokker har vært i bruk i Europa helt siden 500-tallet. Klokkene har ringt for å kalle folk til gudstjeneste og bønn, de har ringt i jubel ved bryllup og for sorg ved gravferd. De har ringt til høytid og fest, men også for å varsle brann eller angrep. Helt frem til 1800-tallet ringte klokkene morgen og kveld for å markere starten på arbeidsdagens begynnelse og slutt. Når noen døde, ringte man for å hjelpe sjelen inn i himmelriket og for å rense graven for onde ånder. Noen steder gir fortsatt kirkens klokker timeslag til hjelp for dagen.
Kirkeklokkene er tegn på tro og håp. Tro på en Gud som vil menneskene vel, og håp om at sykdom, sorg og død en dag vil ta slutt.
Så bli ikke engstelig om kirkeklokkene ringer på lørdag. I en tid med bekymring for smitte og sykdom, skal lyden av kirkeklokkene gi styrke til kampen for å bekjempe spredningen av viruset og minne oss om at kjærligheten er sterkere enn døden.