Arkitektur
Maria er en basilika, det vil si at dens langhus består av et høyt midtskip og to lavere
sideskip med særskilte tak. Dette er typiske trekk fra middelalderens katedraler. Kirken er den eneste soknekirke i Norge med to
vesttårn i front. Tårnene er opprinnelige, men måtte repareres etter brannen i 1248.
Maria er en basilika, det vil si at dens langhus består av et høyt midtskip og to lavere
sideskip med særskilte tak. Dette er typiske trekk fra middelalderens katedraler. Kirken er den eneste soknekirke i Norge med to
vesttårn i front. Tårnene er opprinnelige, men måtte repareres etter brannen i 1248.
Mariakirkens kor må ha vært forlenget en gang i tidenes løp, sannsynligvis etter siste brann.
Alterskapet
Det eldste inventarstykket i kirken er alterskapet i koret, som er fra slutten av 1400- tallet. Det er et nordtysk arbeid, sannsynligvis fra Lübeck. Skapet består av et midtfelt og to smalere sidefelt. Maria med Jesusbarnet er i midtfeltet. Hun er bekledt med solen, og månen er under hennes føtter. På hodet har hun en krone av tolv stjerner. Til høyre for henne finner vi St. Olav, og under ham pesthelgenen
St. Antonius. Til venstre står St Katarina med sverd og hjul og nederst St. Dorothea.
Epitafier
Svært mange av de 23 maleriene i Mariakirken er epitafier, det vil si minnetavler over personer som hadde en form for tilknytning til kirken (prester, kjøpmenn, oldermenn). De fleste ble fjernet under restaureringen i 1860-årene, men det finnes fremdeles mange igjen. På midtskipsmurene henger svake spor av kalkmalerier fra 1400-tallet. Disse ble avdekket i 1930-årene. De er ikke lett å tyde i dag, men på nordre mur er Kristi himmelfart fremstilt og «Dødens triumf», mens på sørmuren kan man skimte «Pinseunderet». På muren over korbuen ser vi restene av en dommedagsfremstilling, med djevler og en stor kirkeklokke. En korsfestelsesfremstilling er godt bevart over østre pilar, men den er riktignok fra 1500-tallet.
Det eldste inventarstykket i kirken er alterskapet i koret, som er fra slutten av 1400- tallet. Det er et nordtysk arbeid, sannsynligvis fra Lübeck. Skapet består av et midtfelt og to smalere sidefelt. Maria med Jesusbarnet er i midtfeltet. Hun er bekledt med solen, og månen er under hennes føtter. På hodet har hun en krone av tolv stjerner. Til høyre for henne finner vi St. Olav, og under ham pesthelgenen
St. Antonius. Til venstre står St Katarina med sverd og hjul og nederst St. Dorothea.
På fløyene finner vi alle apostlene
unntatt Judas, men med tillegg av Paulus. De bærer alle sine symboler og evangeliebøker. Skapet kan åpnes og lukkes, og skal bare være åpent under de store høytidene. Når skapet er
lukket, ser man malerier «til daglig bruk», som alle omhandler Jesu liv. Krusifikset som står på toppen av skapet ble tilføyd i 1682, og står med innskriften som betyr «Alt vårt håp er i Herrens død».
unntatt Judas, men med tillegg av Paulus. De bærer alle sine symboler og evangeliebøker. Skapet kan åpnes og lukkes, og skal bare være åpent under de store høytidene. Når skapet er
lukket, ser man malerier «til daglig bruk», som alle omhandler Jesu liv. Krusifikset som står på toppen av skapet ble tilføyd i 1682, og står med innskriften som betyr «Alt vårt håp er i Herrens død».
Prekestolen
Det finnes ikke lignende noe annet sted i landet. Den ble skjenket kirken i 1676 av en gruppe fremtredende tyske kjøpmenn på Bryggen. Bruken av skilpadde og lakkarbeider er fremmedartet for oss, og kan tyde på forbindelser til
muligens Holland og Øst-Asia. Selve trappen på stolen er dekorert med de 8
(opprinnelig 9) kristelige hoveddyder, oppstilt som kvinner med forskjellige attributter: Botferdigheten med
pelikanen, klokskapen med slange, den nakne sannhet, kyskheten med to turtelduer, tålmodighet med lammet, håpet med due og restene av et anker, troen med bok og kors og kjærligheten med to barn. Både på oversiden og undersiden av prekestolen finnes to halvkuler, som symboliserer jordkloden. De er begge dekorert med dyretegn og stjernebilder. Utenfor halvkulen nede ses fem små, nakne barnefigurer, som synes å «bære» prekestolen omgitt av bladverk og fruktgirlandere.
Det finnes ikke lignende noe annet sted i landet. Den ble skjenket kirken i 1676 av en gruppe fremtredende tyske kjøpmenn på Bryggen. Bruken av skilpadde og lakkarbeider er fremmedartet for oss, og kan tyde på forbindelser til
muligens Holland og Øst-Asia. Selve trappen på stolen er dekorert med de 8
(opprinnelig 9) kristelige hoveddyder, oppstilt som kvinner med forskjellige attributter: Botferdigheten med
pelikanen, klokskapen med slange, den nakne sannhet, kyskheten med to turtelduer, tålmodighet med lammet, håpet med due og restene av et anker, troen med bok og kors og kjærligheten med to barn. Både på oversiden og undersiden av prekestolen finnes to halvkuler, som symboliserer jordkloden. De er begge dekorert med dyretegn og stjernebilder. Utenfor halvkulen nede ses fem små, nakne barnefigurer, som synes å «bære» prekestolen omgitt av bladverk og fruktgirlandere.
Både prekestol og himlingen over gjennomgikk en omfattende
restaurering i 1952-1956 og 2010- 2015.
restaurering i 1952-1956 og 2010- 2015.
Portaler
Kirken har tre portaler utenom vestportalen mellom tårnene, som hver står som eksempler på tre forskjellige faser i portalarkitekturens utvikling i middelalderen. Den eldste typen er portalen i nordre sideskip. Den er enkel og kan føres tilbake til romertiden. Den mest vanlige portaltypen fra middelalderen finner vi i korets nordre mur, med sine tre trinns portaler innover mot døren. Så har vi den sen-romanske praktportalen, som en typisk katedralportal fra 1200-tallet. Her har hvert trinn søyler av vekslende form, og søyleformene fortsettes i portalbuen. På hver side av portalen og på søylehodene finner vi plante, dyre og karveskurds-ornamentikk, som er vanskelig å plassere i noen bestemt stilsammenheng. Det ser ut til at portalen et resultat av en sammensmelting av impulser fra forskjellige land.
Kirken har tre portaler utenom vestportalen mellom tårnene, som hver står som eksempler på tre forskjellige faser i portalarkitekturens utvikling i middelalderen. Den eldste typen er portalen i nordre sideskip. Den er enkel og kan føres tilbake til romertiden. Den mest vanlige portaltypen fra middelalderen finner vi i korets nordre mur, med sine tre trinns portaler innover mot døren. Så har vi den sen-romanske praktportalen, som en typisk katedralportal fra 1200-tallet. Her har hvert trinn søyler av vekslende form, og søyleformene fortsettes i portalbuen. På hver side av portalen og på søylehodene finner vi plante, dyre og karveskurds-ornamentikk, som er vanskelig å plassere i noen bestemt stilsammenheng. Det ser ut til at portalen et resultat av en sammensmelting av impulser fra forskjellige land.
Koret
I koret finner vi 15 legemstore apostelstatuer, samt Moses, Døperen Johannes og Paulus. Statuene er fra 1634 og er på ulikt vist laget på en måte som får frem de den enkeltes personlighet - se på hår, skjegg, ben og armstillinger. På gulvet ligger gravsteiner over tyske skippere, kjøpmenn og prester fra 1500-1700-tallet. De ble samlet fra hele kirken og lagt ned i koret i 1930 årene. Ved sydmuren står en korstol fra 1589 og en pult med en bibel, trykket i Nürnberg i 1692.
I koret finner vi 15 legemstore apostelstatuer, samt Moses, Døperen Johannes og Paulus. Statuene er fra 1634 og er på ulikt vist laget på en måte som får frem de den enkeltes personlighet - se på hår, skjegg, ben og armstillinger. På gulvet ligger gravsteiner over tyske skippere, kjøpmenn og prester fra 1500-1700-tallet. De ble samlet fra hele kirken og lagt ned i koret i 1930 årene. Ved sydmuren står en korstol fra 1589 og en pult med en bibel, trykket i Nürnberg i 1692.
Epitafier
Svært mange av de 23 maleriene i Mariakirken er epitafier, det vil si minnetavler over personer som hadde en form for tilknytning til kirken (prester, kjøpmenn, oldermenn). De fleste ble fjernet under restaureringen i 1860-årene, men det finnes fremdeles mange igjen. På midtskipsmurene henger svake spor av kalkmalerier fra 1400-tallet. Disse ble avdekket i 1930-årene. De er ikke lett å tyde i dag, men på nordre mur er Kristi himmelfart fremstilt og «Dødens triumf», mens på sørmuren kan man skimte «Pinseunderet». På muren over korbuen ser vi restene av en dommedagsfremstilling, med djevler og en stor kirkeklokke. En korsfestelsesfremstilling er godt bevart over østre pilar, men den er riktignok fra 1500-tallet.
Orgelet
Mariakirkens nye orgel er bygget av Josef Weimbs Orgelbau fra Hellenthal in der Eifel i Tyskland. Det har 31 stemmer fordelt på to manualer og pedal. Orgelets fasade er tegnet av den svenske arkitekten Ulf Oldæus. Orgelet ble bygget i 2014-2015 og innviet ved gjenåpningen av Mariakirken den 21. juni 2015. Klanglig er orgelet påvirket av ulike forbilder fra tysk barokk.
Mariakirkens nye orgel er bygget av Josef Weimbs Orgelbau fra Hellenthal in der Eifel i Tyskland. Det har 31 stemmer fordelt på to manualer og pedal. Orgelets fasade er tegnet av den svenske arkitekten Ulf Oldæus. Orgelet ble bygget i 2014-2015 og innviet ved gjenåpningen av Mariakirken den 21. juni 2015. Klanglig er orgelet påvirket av ulike forbilder fra tysk barokk.